Gullgruve for helsebudsjettet
Naturen rundt tettsteder har store verdier. Med store verdier mener vi ikke kun inntekter ved salg av tomter og tømmer. Å ha natur rundt et tettsted har større verdier enn det.
Mosjon er en medisin som både forebygger og helbreder mange helseplager. Noen liker seg best i treningsstudioer eller konkurransepregede aktiviteter, men mange, faktisk de aller fleste får sin mosjon ved å gå, sykle og gå på ski.
Kan ikke folk gå i bygatene i stedet? For mange er det å komme ut i naturen og oppleve stillhet som er en viktig drivkraft for å gå på tur. Vi vil komme oss vekk fra støy og stress.
Det er ikke kun store, urørte naturområder som gir storslåtte naturopplevelser som er viktige for vår helse, også de små grøntområdene i tettbebyggelse er viktige. Disse områdene gir rom for kortere turer og danner ferdselsårer ut mot markaområdene. Mange studier fra flere land viser at det er en tydelig sammenheng mellom mengden natur i området som man bor i og helse. Derfor er det et meget viktig tiltak å bevare grøntområder, både for helsebudsjettet og de som ønsker å komme seg ut i naturen.
Når man leser om forskning som forteller om besparelser for samfunnet dersom flere kommer ut på tur blir det naturlige følgespørsmålet: Hvor mye? Finansdepartementet har satt en verdi på at en person er frisk et år lenger. Over en million kroner mener de at det er verdt. Helsedirektoratet har brukt det tallet for å regne på hva fysisk inaktivitet koster samfunnet. 455 milliarder kroner i året kom de fram til. Friluftsliv er en av de rimeligere måtene å få mosjon på. Terskelen er lav for å komme i gang, aktivitetene
er enkle og det er ikke noen konkurranse. Turer i naerområdet når dessuten ut til personer med lav sosial status, eldre og andre vi har vanskelig for å nå med mange andre typer av tiltak.
Selv om man kan regne ut hvor mye man kan spare ved at et visst antall personer kommer ut på tur blir dette ikke med i konsekvensutredninger når man planlegger å bygge ned friluftsområder. Det kommer ikke heller med i regnestykket når man utreder om man skal tilrettelegge for friluftsliv.
Det er vanskelig å vite hvor mye mindre folk går på tur når naerturområder forsvinner. Da er det lettere å se bort fra kostnader når man ødelegger naturen. Om vi skal få et baerekraftig samfunn hvor man har mulighet å bedrive friluftsliv i sitt naerområde, må dette komme frem bedre. Forskerne har gitt oss kunnskap om hvordan naturen påvirker vår helse, nå må politikerne bruker dette når de forvalter våre friluftsområder.
Friluftslivet bidrar til trivsel og gjør mye for at samfunnet skal spare penger på helsebudsjettet. Sett i det perspektivet er det besynderlig at friluftsliv taper områder bit for bit. For selv om friluftsanleggene er skapt av naturen får det samme konsekvenser for utøvelsen av friluftsliv som for idretter når man legger ned deres anlegg.
I Telemark revideres kommuneplanens arealdel i flere kommuner, planen som i grove trekk bestemmer arealbruken i hele kommunen. Vi får håpe at kommunene er sitt ansvar bevisst og bevarer våre naerturområder så også våre barn har en mulighet å vaere aktive i naturen.