Meir nynorsk i nye kommunar og fylke
119 kommunar skal slåast saman til nye, større kommunar. Sju av samanslåingane er mellom nynorskkommunar og kommunar som er rekna som bokmålskommunar eller språknøytrale kommunar.
Slik er det med samanslåinga av kommunane Bø og Sauherad. Noregs Mållag krev at desse kommunane får ekstra støtte til å fylgje opp ansvaret sitt med å take vare på nynorsken. Språkbruken i kommunane har mykje å seie for den språklege framtida for nynorsken. Når tidlegare nynorskkommunar vert slegne saman med kommunar med mindre nynorsk, må den nye kommunen halde fram med å bruke nynorsk og ha ein medviten språkpolitikk.
Dette er særleg viktig for nynorsken og nynorskbrukarane, som er i mindretal nasjonalt og i mange tilfelle kan verte i mindretal i den nye kommunen. Språkarbeidet i ein kommune krev arbeidstid, kurs og investeringar, men i større mon gode rutinar og språkleg medvit. I desse kommunane trengst det også ei særleg satsing og ekstra støtte frå staten si side.
I f leire av fylkes sa man slåing anes erme at nynorsken kjemi små mindre tal. Dette gjeld fylke der nynorsken aller eie ha reit sterkt bokmål s press, og de tvert ekstra viktig å sikre nynorsken i respekt for mindretalet i dei nye fylka. I storfylket «Vestfold og Telemark» er dette veldig aktuelt.
Landsmøtet i Noregs Mållag vil trekkje fram tre tiltak Kommunal-og modernisering s departementet kan setje i verk for å stø kommunane og fylka som står midt isa man slåing s arbeidet. Tiltaka vil ve re med på å sikre at nynorske nikk j e k j e ms vekt utav kommunes a man slåing ane, som var ei t krav f rå kommunalog forvaltningskomiteen på Stortinget d å kommunereform avart handsama:
1. Eigne samlingar for nye kommunar og nye fylke for å sikre tenleg nynorskbruk etter samanslåing. For å sikre at fellesnemndene, kommunestyra og fylkestinga planlegg for å sikre nynorsken både i administrasjonen, informasjonen til innbyggjarane og i drift til dømes knytt til skulen, kan slike samlingar avklare problemstillinga neo g kor lei sein praktisk løyser dei.
2. Økonomisk støtte for å sikre gode overgangsordningar og ordningar for nynorsken. Stortinget har løyvd pengar til overgangsordningar for kommunane og fylka. Det bør også stillast midlar til rådvelde for å lage og setje i verk språkbruksplanar, kurse tilsette og sikre midlar til at nynorskelevane ikkje vert råka av samanslåingane.
3. Utgreiing for å sikre gode nynorskkommunar i framtida. Kommunal- og regionaldepartementet bør lage ei utgreiing som ser om det er mogleg å innføre eit tydelegare regelverk, tydelegare rettar og planverk, og politikk rundt det å vere ein nynorskkommune. Regelverket bør innehalde fleire statlege gode for å vere ein nynorskkommune, og medføre tilsyn for å sjå til at innbyggjarane får oppfylt rettane sine.