Skole for framtida
Vestfold og Telemark fylkeskommuner blir om drøyt to år slått sammen til ett fylke.
Jeg har troen på at vi sammen kan gjøre hverandre gode, og at de gamle fylkesgrensene over tid vil hviskes ut, også i våre egne tankerekker når vi skal tenke Vestfold og Telemark som en felles region. Men hvorvidt vi får en skole for framtida eller ikke avhenger mye av om det nye fylket får et blått eller rødt styre.
Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet er tilhengere av fritt skolevalg, noe vi vil kjempe for også i ny, felles region. I Vestfold er det stort sett enighet på tvers av partilinjene om at fritt skolevalg fungerer godt, mens det i Telemark ser ut til å vaere en større uenighet.
Leder i Hovedutvalget for kompetanse i Telemark, Maja Foss Five fra Ap, sa til NRK i november i fjor at «ved et fritt skolevalg skal det så få elever til som benytter seg av det frie skolevalget, før tilbudet som blir igjen blir så smått at vi kanskje ikke kan opprettholde det verken av økonomiske eller pedagogiske grunner». Dette viser en misforstått holdning til hele konseptet.
Dersom det såkalte naerskoleprinsippet innføres i Vestfold og Telemark, vil naermere 9.000 elever miste sin velfortjente valgfrihet. Den samme valgfriheten Vestfold-elevene har, unner jeg hver og en av elevene i dagens Telemark også. I Vestfold får 9 av 10 elever oppfylt førstevalget sitt av hvilken skole og hvilken linje de ønsker å gå på.
For å ta et eksempel på hvor godt fritt skolevalg fungerer, er det fristende å se til Vestfolds mest usentrale skole, Re videregående skole. Dette er en av de videregående skolene i Vestfold som også er en av de mest populaere. Skolen har gjennom systematisk arbeid gjennom flere år jobbet frem et tilbud som er skreddersydd elevenes behov og ønsker, for å få flest mulig elever til å søke seg til skolen. De har rett og slett brukt konkurransemekanismen til sin egen fordel. Flere elever busser forbi tre videregående skoler på veien, fordi de vil gå på akkurat denne skolen. Re vgs har kanskje fylkets mest populaere idrettslinje, på tross av en privatskole i nabokommunen og flere omkringliggende videregående skoler med idrettslinje. Skolen har til og med byggfag med toppidrett, for hvorfor skal ikke en tømrer også kunne vaere god i idrett samtidig? S
kolen har i dag cirka 750 elever, og dersom det ikke var fritt skolevalg ville skolen hatt et elevgrunnlaget på rundt 350 elever. Skolen vil aldri kunne gi et så godt tilbud til elevene sine dersom elevgrunnlaget skulle ligget på 350 elever, som ville vaert resultatet av innføring av naerskoleprinsippet.
Telemark og Vestfold har ulik geografi, og jeg skal ikke påstå at det ikke vil bli en potensiell utfordring med fritt skolevalg for enkelte av de videregående skolene i ytterste del av Telemark, men jeg tror allikevel vi kan få det til. En skole trenger nemlig ikke vaere sentral for å vaere populaer. Med et systematisk arbeid for å bedre kollektivtilbudet i hele regionen er jeg sikker på at elever kommer til å farte fra A til Å helt frivillig, for å gå på den skolen som er skreddersydd for akkurat hans eller hennes ønsker for sin egen skolegang.
Jeg kommer til å kjempe for fritt skolevalg i den nye regionen. Både fordi det ville vaert uendelig trist for Vestfolds 9.000 elever å miste valgfriheten sin, men også fordi Telemarks elever fortjener den samme valgfriheten. Jeg håper at Vestfold Ap kommer til å kjempe for fritt skolevalg internt Arbeiderpartiet, men den samme kampen trenger vi ikke å ta i Vestfold og Telemark Frp. Vi i Frp er skjønt enige om at fritt skolevalg er det beste alternativet.
Til syvende og sist er det opp til velgerne hvem som vinner valget i det nye fylket, og således hva den nye regionen lander på. Frp sier ja til fritt skolevalg.
Bjørn-Kristian Svendsrud