Aldri så fin sommer at det ikke er litt plagsomt

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, er egentlig uttrykket som gjelder. Men nå med den tidlige knallsommeren vi har fått i mai, må vi snu på det. Med bare sol og sommer i ukevis, er det vaer de faerreste nordmenn ville tenke på å klage på.

Men noe er det alltid å klage over eller bekymre seg for. Og det er allerede nå i mai, mens man fortsatt baler med skader på natur og veier etter den harde vinteren.

Etter å ha blitt druknet i snø gjennom en lang vinter, ble det forbløffende raskt tørt. Den halsstarrige snøhaugen som tilsynelatende aldri ville forsvinne ble erstattet av svidd plen og tørre blomster naermest på minutter l slutten av april. Og siden har det bare vaert solskinn og varme.

Sist helg var det så hett at det ikke gikk an å gå på terrassen. Grillen må man la stå i ro, oppfyring av den medfører brannfare for hele nabolaget i det tørre vaeret.

Forresten er det noen blomster som ikke lar seg sjenere av tørt vaer og sterk varme, Løvetann later til å trives ypperlig i år. Fulle av knallgult pågangsmot gjør de sitt beste for å overta min vesle plen.

Noens sommergleder er en plage for andre. Vannscooterne som fikk sitt frislipp med Bård Hoksruds hjelp i fjor, er en klassiker. Med hylende motorer og fart som er i en helt annen verden enn fartsgrensene, er de som en flue i øret hele dagen.

Selv brunsneglene har bare gått midlertidig i hi. Verken kulde eller tørke tar knekken på dem. At det blir et år med mye orm, er allerede fastslått. Vi venter bare på veps, flått og maneter nå. Og det er før det er sagt et ord om avlingsskader.