Når turistreklamen stemmer

Norge og Telemark kan påberope seg veldig mye som er helt i verdenstoppen hva gjelder å vaere attraktivt for turister. Noe av det er vi kanskje ikke helt klar over. Fra Langesund går det hver ettermiddag en båt som er en kortversjon av Hurtigruta.

De første to delene av turen er en seilas man har opplevd før. God mat og drikke, om bord hos Fjordline, bulgarere som spiller i baren, behagelig flatt vann, og et evig forblåst og uskjønt Hirtshals. Det man nesten ikke tror, begynner tidlig neste dag. Her blir den norske eventyrverden åpenbart for oss, og i første omgang er det oljeeventyret som fortelles. Stavanger, Karmøy og Haugesund sett fra sjøen er sterkt preget av oljevirksomhet, det formelig lyser suksess og velstand av hele området.

Så er det fjordenes Norge som ligger foran oss. Kupert terreng, både til lands og vanligvis på fjorden. Hus og veier, ferjer og oppdrettsanlegg. Grønnkledde lier, snø mot toppene. De langveisfarende turiste- ne om bord lar kameraene gå varme. Telemarkingene om bord er litt mer blaserte i forhold til fjord og fjell, men desto mer takknemlige for solskinnet.

Bergen, Vestlandets hovedstad er havna hvor den danske skuta snur. En liten bok med turistreklame frister passasjerene. På forsida er det fem bilder. På fire av dem er det knapt en sky. Nå er ikke bergenserne kjent for dine beskjedenhet, men Bergen desto mer kjent for regn. Men dette overgår turistreklamens villeste skryt. Skuta vender baugen mot sør, og vi får vestlandspanoramaet i reprise, før en ny runde over et fortsatt stille Skagerrak.