Ikke gruvedrift siden 1965

Allerede i 1780 ble de første planene lagt for jernmalmgruve i Nissedal. Etter 1965 har det ikke vaert kommersiell gruvedrift i verken Drangedal eller Nissedal.

Først i 1916 startet AS Søftestad Gruber opp i Nissedal og drev gruvene på fram til 1921. I 1939 ble driften gjenopptatt og pågikk fram til nedlegging i 1965.

Fosfor og jern

Malmen ble fraktet på jernbane til Arendal og skipet videre til flere jernverk. Før dette var det blitt søkt om å bygge jernverk ved Tjønnefoss ved grensa mellom Nissedal og Åmli og planer om jernverk var det på Fjone i 1810. Bolvik verk ved Voldsfjorden i Solum sikret seg den gang malmrettighetene. Malmen fra Søftestad har høyt innhold av fosfor. Det var tidligere et problem, i dag er fosfor mer attraktivt enn jern som det finnes store mengder av.

Litium til ubåtbatterier

Gruvedriften i Høydalen gruver i Tørdal startet opp i 1942 under den tyske okkupasjonen. Det var metallet litium som var målet og malmen som ble brutt var lepidolitt. Litium ble brukt i batteriene i ubåter. 12 tonn litiumglimmer ble sendt til Tyskland. Litiumgehalten var på 3,5 til 4,0 prosent. Kravet var 4,5 til 5,5 prosent og driften ble innstilt i 1943.

Både USA og Canadabaserte firmaer har hatt undersøkelsesrettigheter som nå er utgått. For tiden er det to registrerte undersøkelsesrettigheter i Tørdal. Ree Mining fra Lier er registrert med undersøkelsesrett for gull, sølv, vismut og kobber, mens BS Norway Ltd. har fått rettigheter for tantal, niob, zirkonium, titan og tinn.

▶ Tore Øyvind Moen