Å fjerne historiefaget frå Bø vil seie det samme som å fjerne det frå Telemark.
Smil etter vedtaket om Universitet i Søraust-Noreg stivna raskt nokre dagar etter hos oss ved campus Bø.
Fakultet Handelshøgskolen som historiefaget (diverre) kom med i, sende 22. mai, utan forutgåande kontakt, ut eit forslag om framtidig studieportefølje der historie i Bø skulle nedleggjast frå og med hausten 2019. Vi har som pensjonistar frå sidelinja følgt arbeidet med endringar og omstillingar dei siste åra, og kjende oss trygge på at det stod på faste bein.
Men det er tydeleg at det no er underlagt eit nytt regime. Som ein kanskje kunne vente, er Handelshøgskolen einsidig oppteken av «produksjonen». Vi veit at faggruppa har gått grundig gjennom denne argumentasjonen og påvist mange feilslutningar. Vi vil ta opp andre sider ved den lange historia faget har i Bø.
Det vart oppretta i 1971 som eit av dei aller første faga den nye distriktshøgskolen satsa på. Det gav seg nesten sjølv. Ei sentral målsetjing for dei nye høgskolane var å knyte dei til regionen og ta opp problemstillingar relevante for lokalsamfunna. Dette påverka alle fag som ein bygde opp, men i saerleg grad vart historie innpassa i denne «distriktspolitikkideologien».
Likskapen med universitetsfaget var stor i starten, eit trekk som vart ståande heilt fram til i dag. Men ved sida av denne universitetslikskapen utvikla faget opplegg som var knytt til den naere regionen. Det har sjølvsagt samanheng med dei identitetsskapande sidene ved historie. Det er gjennom historisk kunnskap ein kan påvise saerdrag og spesielle utviklingstrekk, saetrekk som er tydelge både ved den politiske, kulturelle og økonomiske utviklinga i Telemark.
Alt i 1972 utvikla faget slik ein lokalhistoriekomponent – som vart stadig utbygd og gjort til halvårsstudium i 1979. Det bles liv i Telemark historielag som hadde somna inn rett etter krigen og som arrangerte årlege seminar rundt om i fylket, og gav kvart år ut årbok med artiklar frå Telemarkshistoria. Fagmiljøet arrangerte deltidstudium på ulike plassar i fylket, og det hadde tett kontakt med dei mange historieinteresserte telemarkingane gjennom foredrag eller arrangement av ulike slag. Fleire fagtilsette ved historie vart også engasjerte i skriveoppdrag i fylket.
Eit høgdepunkt i denne orienteringa mot den naere regionen er trebindsverket Telemarks historie som kom ut i 2014. Det hadde utspring i historiemiljøet, men med tilskot frå fagfolk ved dei andre humanistiske miljøa ved høgskolen i Bø. Desse miljøa utgjer ein sentral fagstolpe som utvikla seg frå tidleg 1970-tal.
Her bør også forskingsaktiviteten nemnast. Dei humanistiske faga markerte seg som eit av dei fremste forskingsmiljøa ved høgskolen. Det seier seg sjølv at heile dette miljøet vil bli skadelidande om ein av stammene i fagstolpen blir fjerna. Å fjerne historiefaget frå Bø vil seie det same som å fjerne det frå Telemark. Vil historieinteresserte telemarkingar finne seg i det? Å byggje ned eit miljø som har vore så vellukka, må vere eit stort tap for Telemark. Samanslåing med institusjonane i Buskerud og Vestfold skulle vel ikkje ha som konsekvens å svekke kunnskapsgrunnlaget for fylket?
Og til Bø: I desse dagar er vi i ferd med å skrive ferdig ei bok om høgskolen. Den vil vise kor viktig institusjonen har vore både for kultur og økonomi i bygda. Når Bø veks og stadig fleire flyttar til bygda, er utviklinga av høgskolen ein sentral faktor. Det er mange fagmiljø ved høgskolen som har lagt grunnlaget for denne faktoren. Men om historie forsvinn, blir også mange studentar borte – det gjeld til dømes samlingar i nettstudiet, som også skal leggjast ned. Og forslaget om nedlegging kan vere første steg i ei utvikling som i neste omgang kan ramme fleire fag. Det er grunn til uro.
Plasseringa av distriktshøgskolen i Bø i 1970 skjedde etter ein intens debatt der det vart lagt vekt på kor viktig det var å byggje opp eit kunnskapssenter i bygdemiljø som motvekt mot den sterke sentraliseringa, og – slik «nynorskfilosofane» Gunnar Skirbekk og Hans Skjervheim la vekt på: Styrke bygdene politisk, kulturelt og språkleg. Saerleg var Skirbekk aktiv i denne debatten. Han meinte det var nødvendig å få fram ein motekspertise som kunne problematisere den økonomiskteknologiske «utviklinga» som ofte vart sett på som ein a-historisk prosess. I denne fagbygginga hadde historie ein sjølvsagt plass.
Styret for universitetet skal drøfte saka på møte 15. juni. Vi vil bli både forundra og skuffa om det følgjer opp vedtaket frå Handelshøgskolen. Det må ikkje skje!