Navn til den nye skolen
Torfinn Rummelhoff og undertegnede tillot oss å komme med forslag på navn til den nye videregående skolen i Skien. Muligens ikke noe vanlige folk av allmuen, som oss, skal innlate seg på?
Den meget respekterte skolemannen og tidligere rektoren Thor Øvrum ved Skien videregående skole skrev innlegg i Varden lørdag 26. mai, og imøtegikk vårt forslag. Mye av begrunnelsene hans bygger på hans åpenbart store bypatriotisme. Han mener skolen uansett skal hete Skien eller Skiens, osv.
Vi skal vaere varsomme med å innlede polemikk med Øvrum og nøye oss med å påpeke at det er noen logiske glipp i hans argumentasjonsrekke. For oss er det en nokså anstrengt logikk i at navnet Baugeid vil gjøre at skolen mister forbindelsen til sin 200 år gamle historie.
Øvrum mener det ikke dreier seg om en ny skole, bare et nytt bygg med gammel innmat. Det er åpenbart feil. Det blir en ny skole både hva gjelder lokalitetene og skoleinstitusjonen som skal holde til der. Det hjelper lite at Øvrum trekker en slags tenkt historisk linje mellom Skien Laerde skole, Skien Latinskole, Skien Gymnas, opp til nåvaerende Skien Videregående Skole.
Skien Laerde skole var en kommunal skole med medfinansiering fra staten. «Den laerde skole» var ingen allmennskole. Den var en ren eliteskole for samfunnets bemidlede. Det samme kan sies om Skien Latinskole. Skien offentlige høyere Allmennskole derimot var en helt annerledes skole. I teoretisk forstand var den åpen for alle, men du måtte ha relativt gode karakterer med deg fra den 7-årige grunnskolen for å komme inn på Skien kommunale realskole, det laveste trinnet. I motsatt fall måtte du ta til takke med Skien Framhaldsskole og velge en mer praktisk rettet yrkeskarriere. Neste siling var fra realskolen til Skien Gymnas. De som hadde gode nok karakterer kunne gå over etter 2. klasse på realskolen, mens øvrige måtte håpe på en vesentlig karakterheving i 3. klasse for å få bli med videre på den teoretiske utdannelsen.
Da Skien videregående skole ble opprettet, og gradvis frem mot 1967, flyttet fra den gamle latinskolen i Brekkeby til Prestejordet, overtok Telemark Handelsgymnas lokalene sammen med Skien Handelsskole.
I 1964 kom loven som sa at fylkeskommunene skulle overta ansvaret for videregående opplaering enten det var teoretiske fag som førte til universitetet, eller det var en ren yrkesfagopplaering.
I 1980 ble navnet på Handelsgymnaset endret til Brekkeby videregående skole. Likevel var det først i 2005 Brekkeby og Prestejordet videregående skoler ble slått sammen rent administrativt til to avdelinger av Skien Videregående skole.
Tilgjengeligheten for elever har endret seg radikalt, navnet har endret seg til dels kraftig, og skolen har endret seg fra å vaere kommunal/statlig, via å vaere et kommunalt ansvar, til å bli et fylkeskommunalt ansvar med mange nye fagretninger. Derfor blir det etter vår mening relativt krampaktig å hevde at skolen som nå går mot fullførelse på Klosterøya ikke er en ny skole.
Det ville vaert artig å høre forklaringen fra Øvrum på hva det var Peder Povelsen Paus (f. 1590 i Oslo) var rektor for i 1617, og hva dansken Søfren Hansen Borse (født 1610 på Sjaelland) var rektor for i Skien i 1629. Var det ikke nettopp en Latinskole? Dessuten: Hvorfor figurerer ikke den skolen i Øvrums historiske linjer?
Deterpå det rene at Benediktiner-nonneklosteret på Klosterøya var en form for skole for barn av relativt ubemidlede mennesker, og fungerte dessuten som hospital og gamlehjem for syke og eldre fra Skien og hele Telemark.
Det blir litt merkelig, for oss, dersom vi skal tviholde på Øvrums forbindelse til Skien videregåendes såkalte 200-årige historie. Da er den nye skolen geografisk helt malplassert. For 200 år siden var Klosterøya i Solum kommune og Skien kommune endte ved Damfossen. Slik var det frem til reguleringen av kommunegrensen i 1913.
Baugeid Dagsdatter eller Abbedisse Baugeid, i klosteret som lå der skolen nå reiser seg, er en selvskreven kandidat til å gi skolen navn. Vi tviler fremdeles ikke på det. Klosteret var en maktfaktor i distriktet, med tilhørende kirker på Kapittelberget, på Hakastein og klosterkirken på Klosterøya. Baugeid som den første eller en av de første abbedissene styrte dette klosteret med alle sine eiendommer. Som tidligere medlem av navneutvalget tror vi Thor Øvrum kjenner til at Baugeid allerede har en, riktignok liten, gatestubb oppkalt etter seg på Gimsøy.
Torfinn Rummelhoff og Thor Arild Bolstad