Moflata og byutredning
Vegvesenet har blitt en rar organisasjon.
Igamle dager var folk og fedre stolte av å jobbe for Statens Vegvesen. Flotte veier som i begynnelsen ble bygd med spett og spader, trillebår og dynamitt og kanskje en og annen lastebil. Men på nittitallet snek en annen ånd seg inn i dette vesen, de begynte å herse med bilistene; de gjorde plutselig det helt motsatte av det de skulle.
Vegvesenet bygget «intelligente» trafikkhindringer midt i veien, på tvers av all logikk. De stakk bokstavelig talt kjepper i hjulene på både yrkestransport og privatbilister: På Moflata i Skien planla og bygde de to rundkjøringer ved siden av hverandre og plasserte jaggu meg tre (3!) lysregulerte fotgjengeroverganger fordelt på 150 meter.
Jeg har aldri sett maken noe sted, til tross for at jeg er en bereist mann. Telemark Vegvesen har nok vaert som kongen på haugen, godt over både folk og fe: Køene har vaert lange, fånyttes og unødvendig.
For å få en pekepinn hvor mye tid som ble kastet bort har jeg sett på årene fra åpningen i 2005 og frem til og med 2018. For å få et utgangspunkt har jeg sett hva det betyr når 40 biler har stått i kø i 4 retninger, ca 20 minutter pr dag i 2 dager pr uke, 200 arbeidsdager pr år. Dette gir årlig ca. 9.000 ventende biler en ventetid totalt på ca 254 døgn pr. år, men nesten 3.000 døgn totalt. Et meget forsiktig anslag: Virkeligheten har nok vaert verre. Vi ser at Vegvesenets trafikkløsning hvor den enslige fotgjenger var favorisert, var som hentet fra molboland. Beslutningen var fatal.
Ofte har jeg tatt turen bort med venner og slekt til omvisning på Moflatakrysset. Hva var det som tok Vegvesenet i Telemark i sitt nakkegrep, den gang? Kalte de det å begrense biltrafikken? Var det forurensing? Eksosanleggenes lamdasonder og katalysatorer hadde jo allerede renset bort det giftigste. Var det rester fra vintergrusingens svevestøv? Var det mikroplast fra bildekk? Var det varmen fra de mange bil-, buss- og lastebilmotorer som skapte klimaendring? Var dette grunnen for at en enkelt fotgjenger fikk retten til å stoppe yrkes- og personbiltrafikk når det måtte passe dem? Ikke var det store trafikken heller, sett i en større målestokk, å kunne løse nogenlunde effektivt. Men den gang ei, ikke hos oss i Moflatakrysset, en av hovedpulsårene til og fra Skien. Ikke rart at byen fikk hjerteinfarkt. Mens det var Telemark Vegvesen, altså vårt fagfolk, som bygde blodproppen.
Så nå, 13 år etter åpningen, hvor etterhvert mange nok fikk luftet sine bekymringer, skal altså Telemark Vegvesen igjen få sjansen til å bygge en ny og bedre løsning. Jeg slår fast at de aldri formulerte en unnskyldning ovenfor de mange som i årenes løp hadde tilbrakt livstid i Vegvesenets egen kø. Ikke et eneste ord. Det de gjorde var å late som ingenting. Men - å late som ingenting er å unnlate å ta ansvar.
Dessuten virker det som om de ennå ikke har skjønt at de har vaert helt på villspor. Er Moflataløsningen den type løsning vi skal måtte se mer av i kjølvannet av Byutredning Grenland? Hele Porsgrunnsvegen er spekket med allslags fantasifulle hindringer. De vil ha nullvekst i personbiltrafikk. Mens i virkeligheten forhindrer de trafikkflyten på finurlige måter slik at trafikk hoper seg opp: Den synes å vaere større enn det den i virkeligheten er, fordi veiene er utstyrt med hindringer. Forstå det, den som kan.
Å ha en slik katastrofe som Moflatakrysset bak seg, bør vaere grunn god nok til å bli parkert ute på sidelinjen, avskiltet.
Er da disse folkene de rette til å planlegge og bygge en ny trafikkløsning på Moflata? Har ikke toget forlengst gått for Vegvesenet i Telemark? Å ha en slik katastrofe som Moflatakrysset bak seg, bør vaere grunn god nok til å bli parkert ute på sidelinjen, avskiltet. Hva Telemark Vegvesen har vist oss, er ikke liv laga: Ta ansvaret og gå. Virkeligheten må påtales med rene ord: Overlat Moflatakrysset til folk som kan trafikk, fordi trafikken er samfunnets livsblod.
Sven-Inge Johansen