Brukbare betingelser

▶ Stortingets presidentskap vender tommelen ned for SV-forslaget om å innføre betaling i stortingsgarasjen, med unntak for dem som må kjøre bil, av sikkerhetsmessige hensyn og de som har funksjonsnedsettelser.

▶ Det er en dårlig idé å gjøre det til en byrde å vaere stortingsrepresentant. Et slikt verv innebaerer utvilsomt mange åpenbare ulemper som høyt arbeidspress, lange dager og reising. At representantene skal kunne kombinere vervet med privat- og familieliv, er en selvfølge. At de får dekket hjemreiser skulle derfor bare mangle – for eksempel. Vervet innebaerer imidlertid også ordninger og betingelser som må betegnes som relativt gode, sammenlignet med hva ordinaere arbeidstakere har. Godtgjøringen, som per 1. mai 2017 var kr 928.602, er solid.

▶ Visepresident Morten Wold (Frp) sier til Aftenposten at stortingsrepresentanter fra flere fylker, deriblant Telemark, «dagpendler til Oslo» og at det ville blitt «tungvint om de bare skal bruke kollektive transportmidler». Få andre arbeidstakere har fullt møblert pendlerleilighet vederlagsfritt stilt til disposisjon. Hvis man da velger å dagpendle, framstår det som relativt vrient å forstå at man skal kunne sette fra seg bilen midt i Oslo uten å måtte betale. Noe de fleste andre må. Å sende et signal om at det er «tungvint» å reise kollektivt, bør stortingstopper vaere varsomme med.

▶ I presidentskapets merknader påpekes det at «å vaere stortingsrepresentant er Norges fremste tillitsverv». Det er vi enige i, samtidig som det er et åpenbart poeng at det ikke kan eller bør bli for stor distanse mellom våre fremste tillitsvalgte og folk for øvrig.