Hun er Norges nest yngste

For mange er Maria Torvund best kjent som sanger i Grenlands konsertsaler og kirker. Men i arbeidstiden er 39-åringen en av Norges yngste lagdommere.

Skiensjenta er oppvokst på Gulset med to søstre, gode skolevenner, idrett og korsang i kirka. På det eldste bildet av henne i Vardens arkiv står hun bak mikrofonen sammen med de to småsøstrene, Silje og Lina. Med nykjemmet hår og pastellfargede 80tallsgensere smiler de bredt mens de gjør seg klare til å synge på audition for talentkonkurransen VardenBusk.

Ville bli sportsjournalist

– I likhet med alle unger som likte å synge, prøvde jeg meg på VardenBusk flere år, men jeg ble aldri tatt ut som én av de ti som fikk bli med på turneen og VardenBuskkassetten, mimrer hun.

Den lyse korjenta drømte slett ikke om å bli dommer i svart kappe, da hun var liten.

– Barndomsdrømmen min var å bli Norges nye Karen Marie Ellefsen, ler Torvund.

Da hun var liten var Karen Marie Ellefsen omtrent den eneste kvinnelige sportsjournalisten på norsk TV. Etter hvert ble det flust av blonde, unge damer i sportssendingene, men da hadde Maria Torvund fått nye drømmer.

Elsket dommerjobben

I 2007 var hun ferdig jurist fra Universitetet i Oslo, og begynte som advokatfullmektig. Hun fikk advokatbevilling i 2010, men så var det noen studievenner som snakket så varmt for dommerrollen.

– I 2013 fikk jeg jobb som dommerfullmektig i to år i tingretten i Skien, og elsket jobben, forteller Maria Torvund med et stort og smittende smil.

Etter at hun hadde hatt flere midlertidige stillinger, dukket det opp fast stilling som dommer i Agder lagmannsrett i Skien i fjor.

Kult å få brev fra Kongen

I fjor fikk hun den prestisjefylte jobben. Hun er Norges nest yngste lagdommer, og ble utnevnt av Kongen i statsråd.

– Det var ganske kult å få brevet med Kongens egen underskrift hjem i postkassen, innrømmer hun leende.

Kollega Andreas Skoe Cederkvist ble utnevnt samtidig, og er noen få måneder yngre.

– Dømmer du annerledes fordi du er ung kvinne, undrer Varden.

– Det er ikke noe mål for meg å dømme annerledes, men å dømme riktig. Men jus er ikke matte, og noen ganger er dommerne uenige, fordi vi det kan vaere ulikt hva vi synes er viktigst av all informasjonen vi får i en sak, svarer Torvund.

– Vår jobb som dommere er å få presentert et problem og bruke rettsreglene til å finne den løsningen vi mener er mest riktig. Vi må spørre «Hva er essensen?» Det synes jeg er veldig interessant. Dessuten er jobben så variert: den ene uka kan jeg ha en sak der alt handler om traer, den neste kan det dreie seg om en spesiell type vinduer, tolkning av kontrakter, oppsigelse av ansatte, eller hvem som er best egnet til å ha omsorg for barn. Folk er uenige om et utrolig vidt spekter av saker, fastslår dommeren.

Dommerens makt over andre

– Når vi tenker på en dommer, ser vi ofte for oss en gammel mann. Hender det at noen møter deg med mindre respekt fordi du er ung og kvinne?

– Det har skjedd at noen av aktørene i rettssalen prøver seg med typiske hersketeknikker, men det bryr jeg meg lite om. Jeg har fått denne jobben fordi jeg har utdannelsen og kvalifikasjonene den krever, ikke på grunn av alder eller kjønn.

– Tenker du på hvor mye makt du har over andre mennesker, når du kan avgjøre hvem som taper en arvestrid eller om noen skal dømmes til en lang fengselsstraff?

Maria Torvund tenker seg litt om og ser utover den tomme rettssalen som gir en uvanlig ramme for et avisintervju.

– Klart jeg tenker på at det har konsekvenser for person som dømmes til straff eller får avgjort en tvistesak. Likevel synes jeg det blir feil å bruke ordet «makt». Jobben min er å ta beslutninger sammen med andre dommere, men jeg tenker ofte på at det betyr mye for andres liv. Når jeg som dommer mener at tiltalte er skyldig i en straffesak, fastsettes straffen på vegne av staten, på vegne av samfunnet. Norges riksvåpen henger på veggen bak oss i alle faste rettssaler. Norske domstoler har heldigvis stor tillit i befolkningen og det er viktig at vi som dommere bidrar til dette med hvordan vi møter personer og behandler sakene.

Hobby nummer én

Varden er kjent med at Torvund for to år siden ble utsatt for en hevnaksjon fra en lovbryter hun hadde dømt til fengselsstraff.

Hun har ikke spesielt lyst til å utbrodere saken, og ønsker ikke at Varden skriver om den, men sier kort at gjerningsmannen ble dømt for det han gjorde som «gjengjeldelse mot aktører i rettsvesenet».

Når Torvund ikke sitter i en rettssal med svart kappe på seg, hender det at hun står på en scene og synger.

– Sang og musikk er hobby nummer én. Jeg skulle gjerne sunget enda mer. Jeg liker det sykt godt, men er en glad amatør, sier hun.

Likevel ikke mer amatør enn at hun med ujevne mellomrom er solist i noen av Grenlands største konsertsaler og kirker. Blant annet har hun fylt Dovregubbens hall i Ibsenhuset, sammen med Suoni.

Hun er oppvokst med å synge i barnekor i Gulset kirke. I et intervju som også handler om dommerjobben, har hun imidlertid ikke lyst til å snakke om tro eller politikk.

– Jeg prøver å ikke ta mine egne holdninger til tro, tvil og politikk med inn i rettssalen. Det skal komme i bakgrunnen når jeg er dommer, understreker hun.