Hager og hager, fruBlom
Midt oppe i krangelen om familien Knudsens hage på Øvre Frednes, har jeg hørt mange påstander på kryss og tvers. En av dem er at vi er altfor opptatt av industri. Vi skjønner oss ikke på historiske og kulturelle verdier. Jeg kan vaere enig i at denne saken dreier seg om historie og kultur, men kanskje på en litt annen måte enn det som tilsynelatende strømmer opp til overflaten.
Min far som var bygningsarbeider på Hydro bygget hus to år etter krigen. Hagen fikk han tegnet av fylkesgartner Knut Foss i 1949. En mann med begge føttene dypt plantet i industrien så altså samtidig verdien av å skape en flott hage. Jeg har rammet inn plantegningen og hengt den på veggen. Det er med andre ord ingen motsetning i det å jobbe i industrien og samtidig ha et bevisst forhold til kulturhistorie.
Når jeg ser hva som har skjedd med herskapshuset på Øvre Frednes den siste tiden, blir jeg fylt med takknemlighet. Jeg er enig med porsgrunnsmannen Thomas Thiis-Evensen, vår mest kjente arkitekturprofessor, som kaller det paret som har kjøpt huset, for en gave til byen.
Huset kostet omtrent fem millioner og hva herr og fru Erlandsen har brukt på rehabilitering er det ingen som vet. Nå tilbyr de å gjenskape det gamle hageanlegget. De har planer om å skape en hage som til forveksling kan minne om en liten slottshage. Da de skulle legge ny vannledning rett etter at de hadde overtatt huset for halvannet år siden, oppdaget de at under torva på denne gamle hagen ligger et vannrislingsanlegg begravet. I underetasjen på herskapshuset var det et eget blomsterrom
Utfordringen er at det nå skal bygges en storbarnehage ved siden av Villa Frednes. Kommunens administrasjon har foreslått å ta halve hagen til uteområde for barnehagen. Ekteparet som bor i villaen har kommet med et alternativ. Dette alternativet har kun et fåtall av kommunens folkevalgte tatt seg tid til å sette seg inn i. Samtlige politikere er invitert til Villa Frednes, men flere av politikerne har ikke tatt bryderiet med å stikke oppom. Tvert imot syns de administrasjonens forslag til reguleringsplan er så bra, at de ønsker å komme i gang så fort som mulig. Skulle man gå for alternativet til Erlandsens ville dette forsinke barnehagen med opp mot ett år, hevdes det. Det er vel i beste fall en overdrivelse. Sannsynligheten er vel større for at vi snakker om ett halvt år. Dessuten sitter jo ikke barna som skal inn i den nye barnehagen på gata. De har det antagelig helt fortreffelig i dagens tre respektive barnehager.
Det er selvsagt ikke verdens undergang om hagen blir en del av barnehagen, men etter å ha fulgt porsgrunnspolitikken fra pressebenken i 25 år, kjenner jeg igjen et mønster, og det mønsteret gjør meg trist. For uansett hvor sterk motstand innbyggerne presenterer, det vaere seg 10.000 underskrifter mot Øya, motstand mot kirkebygget og nå en bønn om å la hagen leve, så når dette kun et lite mindretall av de 49 representantene i bystyret.
Det er et drøyt år til valget, og Porsgrunn ligger på bunnen med tanke på valgdeltakelse. Om politikerne gir niffen i hager, bør de vel i det minste håpe på en oppblomstring av interessen for demokratiet. Eller gir de niffen i det også? Ragnhild Johansen Journalist