Gode minner - ikke for alle
Hoppe i det, trekk pusten og inviter med et barn fra en fattig familie på ferietur i sommer. Gi datteren til den arbeidsledige, enslige moren borte i gata et sommerminne hun sent vil glemme. Berik ditt eget barn i samme slengen, fordi alle barn, fattige eller rike, har godt av å laere seg å dele, og ikke minst, du selv kan bli fylt av glede, fordi du har gjort en god gjerning. Vinn, vinn, vinn over hele linja!
Allerede her er det en viss fare for at hele prosjektet går i vasken, fordi din egen datter ikke kjenner datteren til den enslige moren, selv om de går i samme klasse, de går ikke på de samme fritidsaktivitetene, henger ikke sammen og har ingenting til felles. Det var en god tanke, men ikke saerlig realistisk å gjennomføre?
All aere til Porsgrunn Røde Kors og leder for omsorg, Line Mikalsen-Høiback, for den jobben organisasjonen gjør for barn av vanskeligstilte foreldre. Og all aere for gode forslag til sommeraktiviteter som er billige (Varden 11.06). Jeg tror likevel at vi som samfunn har en økonomisk omfordelingsjobb å gjøre.
Jeg mener at forslagene om å låne kano og ta en tur på elva, å overnatte under åpne himmel, eller å dra på telttur i skog og mark med fiskestang, er forslag som passer ypperlig for den økonomisk pressede, men ressurssterke familien, og absolutt ikke for den enslige moren som både er fattig og ressurssvak. Hun som mangler både kunnskap, initiativ og nettverk.
Den økonomisk pressede, men ressurssterke familien består gjerne av far og mor og et par unger, de voksne har studielån og boliglån, men de er glade i hverandre, de hjelper og støtter hverandre. Når måneden går mot slutten kan de le og si at nå blir det havregrøt og tomatsuppe den neste uka, for regningene må betales, og ferie til Danmark, unger, blir det heller ikke råd til, men, vi skal dra på telttur i skogen og fiske, og vi skal dra på kanotur på elva!
De voksne kan tåle denne midlertidige mangelen på penger og gjøre det beste ut av det, fordi de vet at det kommer til å snu. De kommer begge til å få bedre betalte jobber etterhvert, og de har gode erfaringer, både med telttur og padling. De har fremtidshåp, krefter og initiativ. De evner å gjøre mye ut av lite, og få det til å høres ut som en fantastisk ferieplan, i ungenes ører. Å foreslå for den enslige moren, derimot, at hun skal låne kano av kommunen og dra ut på elva med ungene, er i mine ører ikke et godt forslag. Selv ikke jeg, som tør det meste, ville tort å gjøre noe sånt. Og hvor mange enslige kvinner ville vaere komfortable med å sove under åpne himmel? Jeg kjenner opptil flere voksne damer som ikke en gang tør å overnatte alene på egen hytte, der vinduene kan lukkes med hasper og dørene låses. Og denne teltturen med fiskestang ... joda, for den initiativrike og tøffe moren med tilgang på bil, kunnskap, og utstyr hun kan håndtere, jeg skal ikke se bort fra at det kan vaere en mulighet der.
Det finnes mange mødre og fedre uten utdannelse, jobb, initiativ og fremtidshåp. Familier som har vaert fattige i flere år, der de voksne har sluttet å tro på en endring, men som likevel har det samme brennende ønsket om å kunne gi barna gode ferieminner, og det finnes uendelig mange barn av disse mødrene og fedrene, som må gå skuffet gjennom sommerukene. Det disse familiene trenger, er en økonomisk håndsrekning som virkelig monner, og det er vi som samfunn som må sørge for at de får det.
Omvisom har ressurser og økonomi, virkelig mener at «ferie er for alle», må vi betale vår skatt med glede og kreve at fattige familier med barn får feriepenger på et nivå med det «alle andre» opptjener ved å vaere i jobb. Vil det virkelig koste oss så mye å sørge for at det skjer? Kan vi ikke velge å prioritere på den måten?
Det den langtidsledige moren kanskje hadde ønsket denne sommeren, var å ta med ungene, nettopp til Dyreparken i Kristiansand, og betale med egne feriepenger. Heller det, enn en natt under åpen himmel.
Vi må ikke få det til å høres så enkelt ut for de fattige familiene. Selv om noen aktiviteter ikke koster skjorta, så koster de noe annet man ikke har. «...økonomien er ikke avgjørende om du har glade barn.», skriver Mikalsen-Høiback. Jo, jeg tror faktisk at penger må til. Man blir ikke så glad av en kvelende stram økonomi.
Enig med Mikalsen-Høiback: Om sjansen byr seg, ta med en ekstra unge på tur i sommer. Jeg kjenner noen som har gjort det, sommer etter sommer, og det må det vel vaere en grunn til?