Se til «Plankebyen» og «Saerp»

Norges lengste elv, Glomma, renner tvers igjennom Fredrikstad. Som om det ikke skulle vaere nok, deler Glomma seg i to deler mellom Isegran, Gamlebyen og Cicignon, og blir til Vesterelva og Østerelva.

Mens Østerelva fortsetter videre sørover forbi Vaterland og Øra industriområde, renner Vesterelva nordvestover og deler Fredrikstad sentrum fra Kråkerøy og det området som heter Vaerste (Fredrikstad Mekaniske Verksted). Det gir noen utfordringer til Fredrikstad, siden byens innbyggere, og de er det 70.000 av, bor på alle sider av disse elvene.

For biltrafikken er det bygget ei buebro over Glomma som er så høy at all skipstrafikk opp til Borregaard i Sarpsborg kan passere under. Over Vesterelva er Kråkerøybrua, ei klaffebro som tar unna det meste av biltrafikken som skal utover i Hvaler.

Men det holder ikke, for det er masse folk som sykler eller går mellom de forskjellige bydelene i Fredrikstad.

«Plankebyen» (som Fredrikstad har blitt kalt i uminnelige tider) mottok 29. mai 2017 en pris fra Staten for baerekraftig by- og stedsutvikling. Prisen skal belønne planlegging og gjennomføring av baerekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet, heter det i statuttene. Prisen heter «Norges mest attraktive by» og «Plankebyen» vant den til slutt i konkurranse med to andre aktuelle kandidater, Arendal og Egersund.

Det er Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som har ansvar for å dele ut prisen.«Juryen lar seg imponere av kommunens arbeid for tilretteleggelse for sykling og andre kollektivtilbud. Blant annet applauderes vedtaket om å gjøre fergene over Glomma gratis. Deltakerbasert budsjettering som gir økt lokaldemokrati og generell satsing på sentrum har gjort at juryen valgte Fredrikstad», sier juryleder Erling Dokk Holm.

Fredrikstad har også en forening som heter «Fredrikstad Brygges Venner». Foreningen, i samarbeid med Hansa Borg Bryggerier AS, har i 22 år delt ut prisen «Plankebaerer’n», og den første som mottok prisen i 1966 var «Østsida-gutten» Egil «Drillo» Olsen. På brygga i Fredrikstad står det en statue av en plankebaerer, men om den kom før eller etter denne prisen, det aner jae’ ’ente, men prisen er blitt en institusjon i Østfold-byen.

Sist prisen ble delt ut, nå i 2018 gikk den til det som kalles et ikon i Fredrikstad. Det er Byfergene over Glomma, som det er 4 av i Fredrikstad: «Go’vakker Maren» og «Go’vakker Vivi» seiler mellom Gamlebyen – Isegran – Smertu – Sentrum – Vaerste og Gressvik, mandag - fredag 06.10 – 21.00. «Go’vakker Thora» seiler mellom Cicignon og Gamlebyen. Overfarten tar ett minutt, og de seiler hver dag kl. 00.00 - 24.00. «Go’vakker Randi» seiler mellom Sellebakk og Lisleby. Overfarten tar ett minutt, og de seiler mandag – fredag kl. 06.00 – 21.00.

Disse fergene ble gratis etter et bystyrevedtak i 2013. De er blitt så populaere at de i 2017 hadde 1,3 millioner passasjerer. Sykkelen tar du med om bord, eller du parkerer i de store sykkelparkeringene ved fergeleiene.

Slik løser de elvekrysningene for gående og syklende i Fredrikstad. I stedet for å bruke mellom 100 – 150 millioner pr. stk. på flere bruer, slik noen av politikerne vil gjøre i Skien og Porsgrunn, har de kjøpt inn ferger som folk setter pris på som et sjarmerende trekk i bybildet.

Som det fremgår ovenfor oppfattes til og med disse fergene som å gjøre Fredrikstad mer attraktiv både for fastboende og tilreisende/turister. Det fremgår helt tydelig av juryens uttalelse om «Norges mest attraktive by», og av prisen «Plankebaerer’n».

Det er fremdeles ikke for sent å snu. Skien har til og med fergestedet klart etter Bjarne og Kåre ytterst på Langbryggene, og det skal ikke mye til å få på plass et fergested på Klosterøya.

Det skulle selvsagt vaert ei ferge mellom Gråten og Bøle, som også fraktet folk inn til Fiskeslepet, og ei ferge på Hjellevannet mellom Bakken og Herkulesområdet. De svaere pengene som er tenkt brukt på brua mellom Langbryggene hadde rukket til mange års drift av gratis ferger, fordi ei slik vippebro også må ha døgnkontinuerlig mannskap på vakt.

Enbørta innover seg at det nesten ikke er noen andre enn de politikerne som sitter i posisjonen i dag som vil ha bro, og som er villig til å bruke 100 millioner+ på dette prosjektet. Kanskje er det tid for å stoppe opp et øyeblikk og tenke nytt, som i dette tilfellet er en gammel velkjent og fungerende løsning, i Fredrikstad.

Både Fredrikstad og den rivaliserende byen Sarpsborg har gjort flere smarte vellykkede trekk i sin byutvikling hvor sentrum fungerer. Derfor bør vi se nøye til de to Østfoldbyene.

Thor Arild Bolstad