Forsvunnet i 60 år, her er den på Brattås
Den forsvant fra Norge i 60 år og er aldri registrert i Telemark, før dette eksemplaret surret i et kjøkkenvindu på Brattås.
Naturfotograf Rolf Kristoffersen gjorde store øyne da han oppdaget inntrengeren hjemme i Uranusvegen søndag. En slik stor humle hadde han aldri sett før. Kristoffersen konkluderte med at det kunne vaere en slåttehumle. Denne arten hadde ikke vaert sett i Norge på 60 år da den ble gjenfunnet i Hobøl i Østfold i 2010.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er en slåttehumle. Det er en stor dronning, mellom 2,5 og 3 cm lang. Da jeg registrerte den på nettstedet arts observasjoner, kom det opp at den aldri er registrert i Telemark tidligere, fortelle Kristoffersen til Varden på telefonen fra Pasvik nasjonalpark. Han tilføyer at humlen virket rask og kvikk og fløy fra blomst til blomst etter at han berget den ut av kjøkkenet.
Overbevist av bildene
Frode Ødegaard er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og medforfatter til faktaboka «Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett» fra 2015. Den tar for seg de 35 humleartene som lever her i landet. Ødegaard er ikke i tvil etter å ha fått oversendt bildene Rolf Kristoffersen har tatt på Brattås.
– Humla er lett å feilbestemme, men disse bildene ser overbevisende ut! Dette er positivt! Det er egentlig ikke så overraskende å finne slåttehumle i Telemark. Den har ekspandert i Norge de siste årene. Den er funnet til litt nord for Gardermoen og er i år oppdaget flere steder i Vestfold, deriblant i Sandefjord.
Varmere vaer forklaringen?
– Hvordan forklarer man fravaeret i Norge i hele 60 år?
– Den er ikke blitt oversett
i alle disse årene. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvorfor den ble helt borte. Vi har antatt at det skyldtes endringer i jordbrukslandskapet, giftige sprøytemidler og ødeleggelse av kantsoner med blomster humlene foretrekker. Kanskje må vi revurdere den forklaringen. Det kan tenkes at klima er en årsak og at varmere vaer har fått humla tilbake til Norge.
Satt ut igjen i England
Slåttehumla, som fortsatt er rødlistet, har ifølge Ødegaarden større sjanse for å mislykkes med formeringen enn andre humlearter i Norge.
– Den kryper ut seint etter vinteren, gjerne først i juni, så seint at gode bolplasser kan vaere opptatt allerede av andre slags humler. Slåttehumle lager dessuten små bol, påpeker humlekjenneren.
Slåttehumla forsvant også i England, men der er den med suksess i stor skala reintrodusert fra Sverige.
– Det er litt som det vi her til lands holder på med fjellreven, ler Ødegaard.
Han gleder seg over det store engasjementet for bier og humler i Norge det siste tiåret, fra Hvermansen til Stortinget. Seneste i mai i fjor la Landbruksdirektoratet fram en «Nasjonal strategi for villbier og andre pollinatorar».
– Helt enormt! Fra omtrent null omtale i media virker det nå som disse nyttige og for oss livsviktige insektene appellerer til vanlige folk i en helt annen grad enn før.
▶ Pål Egil Tornholm