Vi er ikke kyniske eiendomshaier ute etter profitt.
Mona og Marius Erlandsen, Villa Frednes
Øvre Frednes-saken har ikke bare blitt storm i et vannglass, det herjer en fullstendig unødvendig orkan!
Det vi skriver under handler absolutt ikke om valg av side i saken, for saken er så absolutt avgjort, men det handler om hva man sitter igjen med etter man har deltatt i debatten, hvor vår konklusjon er som følger: «Det er best å holde kjeft i lokalsamfunnet, for lite godt kan komme av å engasjere seg i politikken.»
For å oppsummere. Reguleringsplan var ute til høring. Vi ble bedt om å komme med innspill til barnehageplanene. Vi kom med innspill - helt etter prosess - hvor vi foreslår å lage en offentlig park i samarbeid med kommunen, hvor tydelige spor av den gamle hageanlegget ligger tilgjengelig for gjenskapelse. Arealet vi foreslår, inkluderer både vår private hage samt barnehagens nye lekeareal.
Kommunen ble i den forbindelse bedt om å vurdere et alternativt frileksområde på andre siden av barnehagetomta, og regulere fellesområdet mellom Villa Frednes til en felles eid offentlig park, med tomtegrenser identisk som før for begge grunneiere. (Kontra å dele området opp til å bli delt opp til vår private hage og inngjerdet barnehageområde) Alternativ B: Vinnvinn. Pose og sekk.
Vårt forslag ville ikke bare spare et viktig kulturminne, men skape et område som Porsgrunn har tilgang til og kan vaere stolte av i en årrekke. Delvis eid av oss, delvis eid av kommunen. Uten å ofre lekeareal for barnehagen som vi også er for.
Basert på vårt innspill, har vi blitt omtalt i følgende ordelag: «Villaeierne tar seg til rette», «Kan ikke blogge seg til mer eiendom», «Villaeierne forsøker å kneble demokratiet», «De ønsker å sperre ute barna fra parken», «Villaeierne ønsker garantert SELV å spekulere i eiendom og holder sikkert byen for narr», «De visste om utbyggingen da de kjøpte og kan dermed ikke klage». Og så videre.
Aldri har vi lest så mange offentlige krenkelser, direkte feilaktige utspill og knebling av debatt. Vi har ikke bare blitt overkjørt, men direkte latterliggjort av enkelte – og gjort til noen kjipe, griske eiendomshaier med naermest forakt for barn.
Debatten har hatt et uvanlig høyt engasjement i lokalsamfunnet og mange har støttet kampen for å bevare den historiske hagen – og rettet viktige spørsmål til lokalpolitikerne i front av prosjektet, som ikke svarer med annet enn avvisning eller bagatellisering av et godt alternativ. Motstandere har vaert synonymt med «dårlig debattklima» og «sjikanering», selv om de aller fleste i denne debatten har holdt seg til saken. Og at det handler om «barnas beste» – som om vi er i mot barnas beste.
Etter flere runder i media har ordfører ikke bare fjernet oss som venner på Facebook, men han har blokkert oss så vi ikke lengre kan svare på anklagene som kommer fra Ap-hold. Ikke fordi vi har sagt upassende ting, men fordi det har blitt hett i kommentarfeltet under våre saker – og noen har beskrevet ordfører som både «feig» eller «fjott» etter hans håndtering av saken. Ordfører trekker så frem mobbekortet og sperrer oss ute fra sin offentlige profil basert på et fullstendig eksternt nettroll i debatten, mens han selv tegner et bilde av oss som «de som vil flytte tomtegrenser og sperre ute de stakkars barna» (Noe som føles dypt urettferdig da vi verken krever endringer i tomtegrenser eller ønsket å gjerde inn noe som helst)
Dette oppleves som en svertekampanje kun for å vinne egen sak. Vi har allerede gitt opp «kampen» på Øvre Frednes, om man i det hele tatt kan kalle det for det. Vi er således lettet for utfallet når vi forstår hva slags krefter som rår. Vi ser heller frem til å bygge opp vår private hage som nå blir et faktum (og bare så det er sagt: Et mye, mye enklere område å ta seg av kontra å lage åpen engelsk hage for befolkningen)
Men; vi er grovt irriterte over at det skal males et bilde av oss som strider grunnleggende i mot alt vi tror på og jobber for. Vi er ikke kyniske eiendomshaier ute etter profitt. Vi er ildsjeler som legger hele vår livsstil, privatøkonomi og sjel i å restaurere og ivareta. Og vi har frem til denne uken ønsket å dele huset og eiendommen med resten av byen, som en åpen kulturarena.
Resultatet av vårt forslag til å tenke utenfor boksen for å ivareta ikke bare barnehagens interesser, men byens ønske om tilgang til parken/hagen, har resultert i en belastning som er så stor at det stjeler enhver motivasjon for å drive kulturvirksomhet på Øvre Frednes.
Alt vi sa, var: «Her har dere en vinn-vinn-mulighet. Vaer så snill å vurder denne for før dere tar den kjappe snarveien.» Skuffelsen vår handler ikke om å ha «tapt området» til barnehagen, men det handler om den maktarrogansen vi føler vi har blitt møtt av, når vi egentlig har vaert på tilbudssiden hele veien. Alt vi ba om var å bli vurdert, men lite visste vi at beslutningen allerede var tatt lenge før høringsprosessen.
Vivarstemmen for Øvre Frednes som historisk område, ikke som privatpersoner med personlig gevinst. Nå er det nok.