Det er et stykke ig jen til inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper er tettet.
Jeg vil starte med å gi honnør til partene; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Regjeringen for at det ble en jordbruksavtale i år. Partene har strukket seg for å få det til, og det er bra.
På Telemarks vegne så er jeg spesielt glad for at jordbruket fikk gjennomslag for flere prioriteringer som er gode for landbruket i nettopp Telemark. Jeg vil spesielt nevne økningen i arealtilskudd for frukt, og økningen i distriktstilskudd for den samme produksjon.
Det passer svaert godt for et fylke som produserer hvert fjerde eple her til lands. Denne prioriteringen inspirerer til fortsatt satsing i en produksjon hvor det absolutt er rom for et større volum. Jeg er og svaert glad for at jordbruket har fått gjennomslag for en tilskuddsordning for mindre og mellomstore melkebruk. Den type bruk er det fortsatt en del igjen av i Telemark, og dette tilskuddet er et godt bidrag til denne brukstypen.
Men - det er likevel et faktum at det er et stykke igjen til inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper er tettet. Inntektsgapet er alvorlig, både med tanke på å få de som er bønder i dag til å fortsette å vaere det, og det er ikke minst alvorlig med tanke på rekruttering til naeringa. Det hjelper lite å snakke om prosentvis lik vekst i inntekt, når utgangspunktet for prosentregninga er så forskjellig.
Talla for jordbruket viser en mulighet for inntektsvekst på 11.700 kroner pr. årsverk, mens andre grupper har en lønnsvekst for innevaerende år på 19.300 kroner. Senterpartiet mener denne utviklingen er svaert uheldig, og at det er en utvikling som bare ikke kan fortsette. Overproduksjon er unektelig uheldig for omdømme til naeringa, men først og fremst er det uheldig fordi overproduksjon fratar bonden en mulighet for inntekt som er reell, under forutsetning om markedsbalanse. Det er bonden og naeringa som har ansvaret for at den totale produksjonen matcher avsetningsmuligheten i det norske markedet. Det er også bonden som må baere kostnaden ved overproduksjon. For at naeringa skal ha mulighet til å «avstemme» produksjonen til avsetningsmulighet, må den ha tilgang til hensiktsmessige og treffsikre reguleringsverktøy. Det er sterkt å beklage at Regjeringen har vaert lite villige til gi landbruket den muligheten.
Vi i Senterpartiet er fullstendig klar over at standpunktet er sterkt ideologisk fundert, - «det er markedet som skal rå og det er den sterkeste som skal overleve». Men uviljen fra Regjeringen er imidlertid like beklagelig. Heldigvis er vi i år vitne til en viss endring fra Regjeringens side, ved at jordbruket har fått gjennomslag for å få utredet flere markeds- og produksjonsreguleringstiltak i svinenaeringa. Det er på høy tid.
Jeg har en klar forventning om at Regjeringen følger opp dette utredningsarbeidet på en konstruktiv måte, og at arbeidet munner ut i forslag til effektive tiltak. Og det forventes selvfølgelig også at naeringa sjøl går inn i dette arbeidet på en konstruktiv måte. Å stramme inn produksjon vil kunne bli smertefullt for flere, og det er ikke gitt at alle vil applaudere.
Løsninger som er gode for fellesskapet må få prioritet.