Likestilling kun for kvinner?
Hva sitter likestillingen igjen med etter #metoo?.. Hvem gjelder dette for, gjelder det kun for det ene kjønnet, eller begge kjønn? Eller er dette en frihetskamp bare for kvinner?
Bør vi ikke snakke om at likestilling skal gjelde begge veier, altså for begge kjønn? Da må man redefinere utrykket til rettferdig likestilling. 50 prosent menn i kvinnedominerte yrker blir også utsatt for seksuelle uønskede tilnaerminger. Asymmetriske maktforhold mellom kjønn burde høre fortiden til. Mye positivt har skjedd for kvinner (minst 50 prosent har høyere utdanning og mindre lønnsforskjeller ifølge. SBB), noen områder henger dessverre fremdeles etter.
Det som virker mest opplagt, er at kvinnene selv må tørre å sette større krav til endring og ta ansvar for dette. I debatter kommer ofte kvinnesakskvinner til kort (på saklighet), fordi mange går i forsvarsmodus når uenighet oppstår med menn. Rettferdig likestilling oppnås kun ved gjensidig respekt, uten fordommer som ble gjort på/med historiske unnlatelsessynder, som ble utført av menn.
Dreier #metoo kampanjen seg om ren maktkamp, eller er det om sjekking som utvikler seg til seksuell trakassering?. Da kan det vaere lurt å spørre seg om hva som er motivet for trakasseringen? Både Bente Traeen (professor i helsepsykologi ved UIO) og Mons Bendixen (sosialpsykolog og førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved NTNU) mener ut I fra sin forskning, at det er «det seksuelle» som er motivet når det gjelder seksuell trakassering. Gjennom debatter rundt temaet, har derimot makt og maktmisbruk hatt et sentralt fokus. Det har blitt skrevet og diskutert om ledere som utnytter posisjonene sine i arbeidslivet, og hvordan seksuell trakassering kan bli brukt som maktkampmiddel.
Snakker man om motivasjonen for seksuell trakassering, er den åpenbart seksuell. Mannen trakasserer ikke for å styrke sin maktposisjon, han benytter denne posisjonen til å oppnå noe seksuelt. Det ligger også mye makt i å vaere attraktiv, fysisk eller på andre måter. Det er mange som har lyst på deg, og du kan velge blant disse. Dette er det samme, der makten blir et middel man bruker for å oppnå et mål. Tar man bort seksualiteten i det er det helt meningsløst.
Når #metoo så ofte blir nevnt i samme åndedrag som maktkamp, så risikerer vi også en bagatellisering av fenomenet. Når de to begrepene ikke skilles, så maskerer vi kampanjen, og man blir slukt opp av andre tankespor. Traeen understreker også andre maktforhold enn hvilken stilling du har på jobben. Det kan vaere alt fra hvor pen du er, til alder, erfaring eller kanskje et godt sosialt nettverk som gjør deg populaer, sier hun. Poenget er at den svake part (både menn og kvinner) kan ha vanskelig for å si nei når vedkommende står i en maktrelasjon.
Mistenkeliggjøring av mannens intensjoner, skjer i mange sammenhenger. Det er variasjoner i kvinners og menns seksuelle psykologi. Dette er ikke løse teorier, men tung vitenskap som nettopp kan dokumenterer dette. Hva som oppfattes som verbalt nedsettende utrykk, oppfattes generelt oftere av kvinner enn menn, på de samme uttrykkene, i følge Bendixen. Forskning viser at for hver gang en kvinne tar initiativ til intim kontakt, tar en mann to til tre ganger. Studier viser også at det skjer i etablerte forhold. Det er nettopp her man ser utfordringene, gråsonene. Det oppstår klønete sjekking på grunn av dårlig kommunikasjon, kan også kalles underkommunikasjon av ønskelig intimitet.
Man kan ikke sette absolutt likhetstegn mellom ubehagelig flørting og seksuell trakassering. (Sier dama nei til ubehagelig flørting og mannen bare fortsetter, går det over til seksuell trakassering).
Det er viktig å kunne sette universelle grenser for hva som er greit og ikke greit.
Kjetil Bommen Bakke naeringsdrivende
Gisle Lund Rønnebu sykepleier, Sykehuset Telemark