Om kaker og andre skoleboller

Man skal ikke ha spist mange formkaker før formen begynner å bli bedre. Markedet for bakverk ser ikke ut til å ha grenser, skal vi tro den siste tidens etableringer i Storgata. Plutselig er det fire konditorier/bakerier. Jeg vet ikke helt forskjellen på de to, selv om man ser at konditori-varianten utgjør en viss forskjell på badevekta. Pressen i Norge er som kjent i en alkoholtåke. Det er mer interessant å skrive om øl enn berlinerstenger og skoleboller. Og så har du pub-tilpub-skoene som folk snakker om, enda de ligner på helt vanlige avholdssko. Kondi- tori-til-konditori-sko er ikke like mye i vinden, selv om det er fullt mulig å øke trivselsvekta på vei fra den ene enden av Storgata til den andre.

Nylig var jeg innom det nye bakeriet på Helgesens Hjørne for å ta meg en kaffetår og hanke inn et morgenbrød. Det er denne typen tilbud folk etterlyser, spesielt etter at de er lagt ned, fordi altfor få handler der. Heldigvis så det ut til å vaere greit med folk denne dagen, i tillegg til at de folka som var der virket å vaere greie. Jeg tro nok folk blir i mye bedre humør av å sitte på konditori, som for all del må forveksles med et bakeri. Spesielt når man kan se ut av vinduet mot folk som haster forbi. Det eneste hastverket folk som spiser skoleboller har, er når man higer etter å komme seg inn til midten, der de gule godsakene ligger og venter. Her gjelder det å vise en viss beherskelse og folkeskikk. Man eter da ikke som ville dyr ute blant folk. Det er derfor jeg kvier meg for å slafse spagetti i det offentlige rom. Men tilbake til konditori-miljøet. Det er hyggelig å se at så mange unge mennesker ser gleden av å innta en livsstil som lenge var forbeholdt pensjonister. Forskjellen er at de unge kaller kaffe med melk for kaffe latte. Fyrstekake kan imidlertid alle generasjoner gå god for.