Gråt sine modige tårer da hun så huset
- Jeg har en trist nyhet til deg, sa naboen da han ringte til Marion Gundersen i dag.
Marion Gundersen står i gata og ser på hjemmet sitt gjennom 40 år og gråter sine modige tårer. Det gjør naboene også som trøster og klemmer. Hun kunne ikke tro naboen snakket sant da han sa at huset hennes sto i full fyr.
Uvirkelig
– Jeg kan fortsatt ikke tro det. Det er helt uvirkelig, sier hun. Eneboligen i Strømdalskåsa 18 ser nesten helt hel ut ut mot gata, men på baksiden ut mot hagen er det ingen tvil om at flammene har tatt huset.
Hun og mannen hadde reist på hytta til noen venner i Tuddal. Hjemme var den voksne sønnen. Han dro på jobb om morgenen, og så kom telefonen til Marion i Tuddal.
Nok av steder å sove
Flere naboer hadde oppdaget at flammer stakk ut av huset, så mange hadde ringt brannvesenet og meldt i fra. Hele seks brannbiler var i sving på det meste, men huset sto ikke til å redde.
– Takk og pris at det ikke skjedde i natt. Tenk hvis sønnen min ikke hadde kommet seg ut. Jeg må jo tenke sånn, men det er så mye jeg har mistet.
Hun tørker tårene og får nye klemmer av stadig nye naboer som dukker opp. Ingen kan tro at det triste har skjedd.
– Hvor bor du? spør en av dem. Jo, hun og mannen får tak over hodet hos noen venner.
– Jeg har bare generøse folk rundt meg. Det har ikke vaert vanskelig å finne et sted å sove, sier hun og smiler tappert.
Bilder på mobilen
Det er bare en uke siden hun feiret 70 år med 16 gode venninner samlet rundt seg. Nå ser hun opp på verandaen.
– Stolene ser hele ut og blomstene, sier hun.
En brannmann kommer med et par dryppende våte laptoper.
Hun håper innholdet kan reddes. Heldigvis har hun mange bilder av barnebarnet på mobilen.
– Heldigvis ble ingen skadd, sier hun.
Alle nødetater
Politi og brannvesen fikk melding om brannen fredag ettermiddag. Både de og ambulansen rykket ut, men huset var ikke mulig å berge.
Boligen ble totalt utbrent, og etterhvert ble brannvesenets viktigste jobb å sørge for etterslukking.