Plan for å redde biene møter skepsis
Regjeringen vil i sin nasjonale pollineringsstrategi bruke offentlig eiendom til å redde villbier og andre viktige insekter. Men planen får hard medfart.
Åtte departementer skal samarbeide om å tilrettelegge offentlig eiendom, som for eksempel veier, og om å skape åpne og grønne rom der pollinerende insekter, deriblant bier, kan leve. Disse er viktige for norsk natur og matproduksjon.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier strategien som ble lagt fram fredag, skal følges opp med en koordinert tiltaksplan. I tillegg planlegger regjeringspartiene å lage et felles pollinatorforum for organisasjoner, forskere og offentlig forvaltning.
– Det gjøres mye for å ta bedre vare på de pollinerende insektene. De gode eksemplene er mange, og vi trenger en møteplass, både for å utveksle kunnskap og erfaringer, og for å samordne oss der det gir merverdi, sier Elvestuen.
Et viktig mål med strategien er å etablere felles mål og innsatsområder for en koordinert, nasjonal innsats som bygger videre på det som allerede er satt i verk i privat og offentlig sektor, ifølge departementet.
Økt kunnskap, gode leveområder og formidling pekes ut som tre innsatsområder i strategien, som av generalsekretaer Maren Esmark i Naturvernforbundet beskrives som svaert skuffende og overraskende svak. Hun mener strategien i altfor liten grad tar tak i de viktigste tiltakene for de pollinerende insektene, nemlig å stanse arealnedbygging og kamp mot klimaendringer.
– Liten effekt
– Det er fint at det er laget en strategi og flott at det skal opprettes en arbeidsgruppe. Men de tiltakene som foreslås, er alle de søte små og hyggelige som har veldig liten effekt. De tingene som er de store truslene mot insektene, tør de ikke røre, sier Esmark til NTB.
– I dag bygges viktige områder for humler og bier ned altfor fort, uten at det får noen konsekvenser. Det er hyggelig å plante grøftekanter med blomster, men det er langt bedre å unnlate å bygge veier, slår Esmark fast.
Får kritikk
Strategien er blottet for tydelige mål og konkrete tiltak som vil snu den negative utviklingen, mener generalsekretaer Christian Steel i Sabima, en paraplyorganisasjon for ti biologiforeninger i Norge.
– Strategien sier at det «skal lages handlingsplaner», «innhentes kunnskap», «evalueres» og «greies ut». Hvorfor har man ikke brukt de to årene på å gjøre disse tingene – som vi visste fra dag én var påkrevd? spør han.
Sabima etterlyser mer penger til forskning, utpeking av flere utsatte arter, krav som kan gi større blomsterrike arealer og landbrukstilskudd som gjør at det lønnsomt å satse på det levende, artsrike kulturlandskapet.
Viktig for landbruket
Elvestuen viser til at en tredel av norske biearter er utrydningstruet. Totalt 206 forskjellige arter er registrert i Norge, deriblant 35 humlearter.
– Mye av den maten vi setter på bordet, er avhengig av pollinering, og det er derfor viktig å for verdens matproduksjon å ta vare på de pollinerende insektene, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) om bienes rolle.
– Alle som forvalter et areal, kan gjøre forholdene bedre for humler, bier og andre insekter, enten det er bønder, de som steller med parkene eller hageeiere, legger Dale til.
Planen ble lagt fram ved Fjellstrand skole på Nesodden, og elever ved skolen viste fram humlekasser og humleplanter i skolegården.
(NTB)