NIA svekker sitt omdømme
Jeg viser til Evy Eilertsens leserinnlegg 26. juni og tilsvar fra direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) 29. juni angående Heddal bygdetuns «bunadsutstilling»
Forsøkene på bortforklaringer synliggjør at Norsk Industriarbeidermuseum ikke forstår alvoret i situasjonen og heller ikke at dette påvirker museets renomme i negativ retning. NIA trekker sitt gode omdømme ned i søla med åpne øyne, noe som er vanskelig å forstå for oss som står på utsiden.
Å trekke sammenligninger til fjorårets utstilling er umulig. Det som var utstilt da representerte håndverkstradisjonene i Telemark på en utmerket måte. Å rekonstruere eldre plagg for utstilling er langt fra det som skjer på bygdetunet nå. Det må stilles spørsmål om det faglige museumsarbeid når museets valg av drakter til kåringen av «Hvem er den vakreste i verden» er et resultat av nettsøk igjen basert på useriøse draktkåringer i pressen. NIA fremholder at det ikke er en håndverksutstilling men kun ment som en morsom sommeraktivitet for turister. Så det å sy bunader er ikke et håndverk? Siden man først skal rakke ned på gamle håndverkstradisjoner så ville kanskje et rosemalt hoppeslott vaert like bra?
Jeg avstår fra å kommentere kvaliteten på draktene. Likevel: Siden denne «kåringen» mest er rettet mot utenlandske turister. Er det ikke relevant å presentere «ekte vare» da? NIA sier jo her at det spiller ingen rolle om det som er utstilt er autentisk, for publikum veit ikke hvordan bunadene skal se ut likevel! Hva slags syn på publikum er dette? Det skinner tydelig gjennom at NIA fronter tankegangen: «en bunad er en bunad», altså ikke et kulturplagg men mer et morsomt kostyme. Det ser i det hele tatt ut som det ikke er relevant for NIA å ta vare på og vise fram et seriøst mangfold av håndverkstradisjoner og gammel kulturarv.
Hva blir det neste? Salg av rosemalte Tupperware ølboller med påskriften «Dritings in Norway». Uttalelsen til NIA om at utstillingen ikke er ment som en fagutstilling, blir en skivebom nettopp fordi Heddal bygdetun er et museum.
Man kan ikke definere seg vekk fra forventningene som følger med det å vaere et museum, og det er nok ikke Runar Lia som definerer de forventningene heller. Det er som om kokken på en restaurant for lokal tradisjonsmat kommer og kjefter på kundene når de blir skuffet over å få servert en MacDonaldsburger. Makan til elitistiske folk som ikke kan ta til takke med slik mat som folk flest liker, liksom! Kvinner står jo tradisjonelt framstillingen av bunader, og kvinnearbeid har aldri blitt verdsatt på lik linje med menns. Med skam og melde så har det altså ikke endret seg i 2018. NIA hadde aldri våget å presentere eller behandle et typisk mannshåndverk etter samme mal.
NIA hevder at samarbeidet med det firmaet som eier draktmaterialet har vaert vederlagsfritt for begge parter, det er mange måter å se det på. Denne «kåringen» fremstår for de besøkende som en rein salgsutstilling. Publikum «drukner» i plakater og visittkort fra dette firmaet. Det er klart at firmaet tjener på dette, bortforklaringer holder ikke! NIA sier også at tross alt så er anslagsvis 2/3 deler av bunadene våre sydd delvis eller i sin helhet i utlandet allerede. Også dette er en bortforklaring som er lite verdig et seriøst museum som NIA. Det pekes også på at det ikke er et ansvarsområde for et museum å diskutere om det er riktig eller galt med søm av bunader i utlandet. Mulig det, men det er da vel heller ikke et museums ansvarsområde å rakke ned på gammel kultur og håndverk? Det er langt mer enn hyling fra «halvgaerne bunadskjerringer» dette her, det reageres over hele landet fra seriøse fagmiljøer både i og utenfor museumsverdenen. Det fremstår som useriøst av NIA å forsøke og bagatellisere kritikken!
Så til mulige utfordringer rundt produsenten som har levert draktene. At firmaet er helt norskeid som de skriver selv, er vel ikke en god nok forsikring om at syerskene har norske arbeidstider, norske lønninger og gode arbeidsforhold? Det er en stor selvmotsigelse å arrangere en stor utstilling for arbeidernes rettigheter, for så i neste omgang ta inn bunader som kan vaere sydd under dårlige arbeidsforhold på lavtlønn. Dette er det ingen som sier noe om. Håper jo selvfølgelig NIA har kontroll her, men når en ser så mye venstrehåndsarbeid denne «utstillingen» er tufta på må det vaere lov å tvile!