Telemark trenger ekspressbussen

Veldig mange i dette landet bor ikke så naerme jernbanen at den satsningen som foregår der er til nytte for dem. Heldigvis har de ekspressbussruter!

Men, det er en ond sirkel dette tilbudet befinner seg i. Desto vanskeligere det er å tjene penger på ekspressbussruter, desto faerre ruter har man råd til å sette opp. Og da svikter kundegrunnlaget, som er vant til hyppigere og bedre sekvens, som i sin tur igjen merkes på bunnlinja som igjen påvirker tilbudet ...

I 2007 var det 10 millioner reisende på landets ekspressbusser. I 2016 var tallet gått ned til 6 millioner.

Det har gått utover tilbudet og taperen er til syvende og sist folk i hele landet. For en ekspressbuss kjører over lang strekninger. Den binder bygder, dalføre og byer sammen. Ikke minst for folk som bor i områder der tog eller t-bane er et lite aktuelt framkomstmiddel. Som i mange deler av Telemark. For folk i Vest-Telemark er for eksempel Haukeliekspressen og Telemarksekspressen deres svar på jernbanen.

I mange områder er ekspressbussen det viktigste kollektivtilbudet som finnes. Da må vi også ha en politikk som gjør at bussene kan fortsette å kjøre. Ekspressbusser og flybusser er et kommersielt kollektivtilbud som ikke får ei krone fra det offentlige. Ergo er det i praksis de som reiser med bussene som finansierer tilbudet.

Bytter en fremkomstmiddel til tog, er derimot staten med og subsidierer hver passasjerkilometer med rundt 2,50 kroner. Toget får også kompensert for de rabattene som blir gitt til pensjonister, uføre, barn og skoleelever.

Det er på høy tid å bedre rammevilkåra for ekspressbussene.Vi i Senterpartiet vil derfor ber regjeringen om å utrede en kompensasjonsordning for sosiale rabatter og gjennomgå det totale avgiftssystemet. På den måten kan vi forhåpentligvis sikre at ekspressbussene plukker opp passasjerer over hele landet også i fremtiden.