Husdyr som gir grunn til panikk
Jeg kan ikke skylde på andre. Jeg la egenhendig og frivillig, til og med ikke så lite entusiastisk, inn bud på et anslagsvis 150 år gammelt hus, og jeg har sjelden angret.
Det var i brukbar stand når jeg kjøpte det, og etter å ha lagt ned minst like mye penger som hele kjøpesummen i oppussing, ser det riktig fint ut. Men man må bare regne med når man kjøper et gammelt byggverk at det bor noen flere enn en selv der. Noen sølvkre i sluket på badet må man holde hodet kaldt overfor. Men stokkmaur bør man ta på alvor. Jeg oppdaget en masse i en krok av kjelleren i fjor, og straks begynte jeg å høre skumle knakelyder i gulvet under bokhylla.
Naermeste jernvarehandel hadde et middel som skulle ta livet av de mest hardføre maur, med en literpris som bare finner sin like på taxfreebutikkenes aller øverste hylle. Og stokkmaurene kreperte, skremmende raskt. Etter er sånt anslag mot naturmangfoldet i naermiljøet får man dårlig samvittighet for om det så er å klaske en mygg.
Flygende rariteter får dukke opp uforstyrret på ettersommeren. Nå må det vaere i klasse med kakerlakker og skorpioner for å skremme meg til å kjøpe mer gift. Foreløpig er det få skorpioner i Norge.
Men denne fine sommeren gir kanskje utsikter til at mer eksotiske og varmekjaere husdyr kan etablere seg i norske hjem for alvor? Vi får se, og får ta affaere om det drar alt for alvorlig på seg.