Vi stiller spørsmålstegn ved bruk av et bygdetun som arena for markedsføring av kommersiell virksomhet.
Deler av sommeraktiviteten ved Heddal Bygdetun har vakt oppmerksomhet. Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag velger å framlegge sine synspunkt i fellesskap, etter Norsk Industriarbeidermuseums beklagelse i Telen tirsdag 3. juli.
Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag
Vi undres både over innhold i og hensikt med denne bunadskåringen ved Heddal Bygdetun, en kåring nesten fri for både lokale og regionale innslag virker ganske merkelig. NIAs direktør beklager nå på det sterkeste at de har tråkka på taerne til dem som har bunad som naering ved å bruke bunader produsert i Thailand, det handler dessverre om langt mer enn det!
Som ideelle organisasjoner er vi aktive aktører i bevaring, fornying og formidling av lokalt kulturmangfold. Vi også tar opp tradisjonstrådene fra gründeren Anne Bamles arbeid og fra andre forbilledlige håndverkere før og etter henne i vårt arbeid. Anne Bamles innsats for utvikling av den kjente Heddals-bunaden er et godt eksempel på nyskaping med kulturell forankring, en fane vi og mange andre i dette distriktet fremdeles holder høyt. Fjorårets sommerutstilling ved bygdetunet presenterte i rikt monn eksempler både på historisk materiale og på nyproduksjoner med kulturell forankring. Dette var et vellykket samarbeidsprosjekt med flere lokale aktører. Vi undres over og stiller spørsmål ved at NIA har valgt bort å samarbeide med lokalmiljøet i utvikling av årets utstilling.
Mange gjenstander som viser Anne Bamles liv og virke har tradisjonelt blitt presentert i bygdetunets utstillingsrom. Dette er overraskende blitt fjernet, noe Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag på det sterkeste beklager. Vi forventer et seriøst svar fra NIAs ledelse på hvorfor dette har skjedd og en tilbakemelding på hva som kommer til å skje med denne synliggjøringen av hennes uvurderlige innsats for utvikling av bunadskulturen i vårt distrikt i framtida.
Både den originale Heddals-bunaden og beltestakken kopieres, størsteparten av firma som tilbyr masseproduserte folkedrakter og bunader fra store deler av landet, en virksomhet uten lokal kulturell forankring. Bunad har blitt industri der målet er å tilby billige standardiserte bunader utviklet etter en serieproduksjons-modell i såkalte lavkostland. Dette medfører en forflatning av mangfoldet i draktkulturen, mulighetene for individualitet, personlig saerpreg og lokalt tilsnitt forsvinner. Alt blir likt. Vi undres over at NIA har innledet et samarbeid med en av de største aktørene innen bunadsindustrien og gjennom dette valget indirekte støtter denne forflatningen av draktkulturen, en respektløs holdning overfor lokale håndverksmiljø og lokal bunadskultur. Vi etterlyser en beklagelse også overfor alle de seriøse kulturbaererne utenom det profesjonelle håndverksmiljøet som i sitt virke bidrar til å føre den mangfoldige lokale draktkulturen videre! En slik beklagelse foreligger enda ikke slik vi ser det!
Heddal Bygdetun framstår for øyeblikket som markedsføringsarena for dette samarbeidsfirmaet gjennom reklamemateriell plassert i utstillingen. For oss blir det slik rimelig å stille spørsmål knyttet til innholdet i påstander om vederlagsfritt samarbeid og til NIAs meninger om bruk av et bygdetun som arena for en markedsføring av kommersiell virksomhet generelt! Om draktpresentasjonen fortsatt skal oppta plass i Bygdetunets lokaler forventer vi i det minste at alt slikt materiale fjernes fra utstillingen!
Vi minner om at Unescos verdensarvskonvensjon omfatter verdens natur – og kulturarv, en konvensjon som Rjukan/Notodden/ Vinjes verdensarvstatus er underlagt. Dette omfatter også mangfoldet i en den folkelige førindustrielle kulturarven. Slik vi ser det mangler NIA noe på forståelsen av dette ansvaret ved blant annet ved å vise en slik kåringsutstilling som med ett unntak mangler spor av lokalt autentisk materiale. Vi tror turister som besøker Bygdetunet i Heddal, og distriktet for øvrig, forventer å få inntrykk også i form av autentiske bunader og folkedrakter, ikke standardiserte plagg presentert som et lite gjennomtenkt underholdningspåfunn.
Vi minner også om at NIA gjennom dette påfunnet ikke bare har tråkka naeringsdrivende bunadshåndverkerne på taerne, dere har også tråkka på lokalkulturen, på kulturarven og på folks kulturelle identitet. Dere har i tillegg valsa over alle frivillige organisasjoner og enkeltmennesker som bruker tid og krefter på lokal bunadsframstilling og på å formidle kunnskaper og ferdigheter videre inn i framtida, dette er så visst personer og miljøer som også fortjener en beklagelse. Husk: Det er ingen skam å snu, det har NIA delvis gjort, vi venter i spenning på resten av snuoperasjonen!