Godt vaer, men ikke bedre enn at det drypper litt på bønder, klokkere og andre som kan ha nytte av 40 millimeter nedbør

Per Arne Rennestraum, journalist

Det angivelig pene sommervaeret er nok bare til besvaer. For heretter vil jo alt vaer bli elendig. Til sammenligning. Og det er jo sammenligning som gjelder. Det er aldri noe lurt å bli bortskjemt, sånn som vi er nå. Så fort det kommer fire dager med et par gufne vindkast i august, så er vi i gang med vedvarende jamring igjen. Ikke før hadde vi fått ristet av oss den fine sommeren i 1947, så blir vi nok en gang belemret med Syden-temperaturer, eller Norden-temperaturer som de plutselig kaller det i Syden. Tidligere har vi kunnet kose oss med de mange fine dagene i oktober og november, som en slags trøst for en fin sommer. Men nå tror jeg det skal mye til for at det bli noe trøst å få når mørket senker seg.

Vi som har slitt ut noen benker i kirka husker jo hvordan presten presenterte bygdas vaerønsker. For det er jo ikke slik at det som er godt vaer for slabbedaskene på stranda er like godt vaer for bøndene. Derfor var «godt og tenleg vèr» noe som det ble messet om. Det var da snakk om helgardering: Godt vaer, men ikke bedre enn at det drypper litt på bønder, klokkere og andre som kan ha nytte av førti millimeter nedbør neste tretti døgn. Som for eksempel brannvesenet.

Avisene skriver ofte om drømmevaer, men for noen kan det altså vaere mer et mareritt enn en drøm. Personlig har jeg så langt denne sommeren hatt fire uker ferie, fordelt på de to varmeste periodene. Til og med i Sverige var det fint vaer, noe som bare bekrefter utlandet som et paradis for solslikkere. Med visse unntak. Vi som trives best i skyggen burde nok reist til Island, der det er en eneste stor rotbløyte. Men den islandske reiseradioen kan likevel melde om gode badetemperaturer. Tusen islandske grader, som Rikstyristsjef Otmar Johansen en gang hevdet.