Offentligheten har krav på å vite hva statsministeren gjør og møter.
▶ Statsminister Erna Solberg (H) likte så dårlig at Dagbladet ba om innsyn i kalenderen hennes at regjeringen fremmet et forslag til endring av offentlighetsloven, slik at offentligheten – og pressen – blir hindret innsyn i kalenderoppføringer. På Twitter satte Solberg opp et forsvar for lovendringen som grenser til det absurde. Solberg argumenterte for at kalendere «har aldri tidligere vært definert som et dokument i offentlighetsloven», at dette krever «merarbeid», at «vi mener sivilombudsmannens tolkning er for vid», at regjeringen mener dette «krever en bredere og større debatt når offentlighetsloven gjennomgås» og at dette vil føre til at man kan «kreve innsyn i barnevernsansattes kalender, byggesaksbehandlerens, Nav ansattes mm».
▶ Landets statsminister later som at hun ikke vet at offentlighetsloven er teknologinøytral, og det må være åpenbart at kalenderoppføringer omfattes av den. At det vil føre til noe arbeid å håndtere innsynsforespørsler om dette, er et tøvete argument. Det er også forbausende at statsministeren overprøver Sivilombudsmannens vurderinger. Offentlighetsloven er nettopp vurdert og gjennomgått (som konkluderte med at den fungerer for dårlig). Statsministeren vet selvsagt også at det finnes hensiktsmessige unntakshjemler; det er et billig forsøk på å skremme med at hvem som helst skal få innsyn i barnevernsansattes kalendere. Det er trist at Solberg henfaller til dette nivået.
▶ Utgangspunktet er enkelt: Offentligheten har krav på å vite hva statsministeren gjør og møter. Denne saken gjør at Solberg stiller seg selv, regjeringen og Høyre i en posisjon ingen bør være i, som forkjempere for hemmelighold av bekvemmelighetshensyn.