Vi har kommet til fredag den 13. juli, og det er 171 dager igjen av året
Jeg kan garantere at du ikke trenger å frykte for svarte katter over veien i dag. De svarte kattene som befinner seg rundt forbi ligger nemlig utslått under tak, bak et gjerde eller inni en halmball. Det hadde du også gjort hadde du vært dømt til å gå rundt med ei svart pelskåpe i denne varmen.
Du trenger heller ikke være redd for å gå under stiger, for det er knapt en stige å se. Det må til nød være gardintrappa mi, hvis den kan karakteriseres som stige. Den står ferdig til bruk under et bugnen- de morelltre, som stær og sisik slåss om å høste, for eieren har altså ikke kommet lenger, og mens vi er i gang; det finnes dem som mener at fredag den 13. helst bør «inntas» i sengen, så er man sikret at ingen ulykker skjer. Skjønt jeg ser ikke bort fra at det kan være noen hypokondere blant dem, men en kan aldri vite.
Når det gjelder katter tror jeg heller ikke det er så mange grå ute og går heller for tida. Min ser ut som en skygge av seg selv. Ikke orker han å spise; antagelig ikke å bevege seg heller, så om du ser ham, kan du jo hilse.
I gamle dager var det mye som ble ansett som ulykker; kvinnfolk til sjøs for eksempel, for ikke å snakke om prester. De ble rett og slett for sikkerhets skyld kastet over bord da det stormet som verst. Hva som helst for å roe værgudene ...
Men bare for å berolige de mest engstelige av oss. Vi har allerede overlevd en fredag den 13. Den var i april, og når jeg titter i arkivet ser jeg at lørdag 14. verken melder om skypumper, oversvømmelser eller takras. Vi overlevde rett og slett. Antagelig vil vel de fleste av oss si hei til oss selv i speilet i morgen også, selv om det selvsagt kan holde hardt hvis du er svartkledd, bærer på en stige eller skal til sjøs.