Mer rentefrykt i Norge enn ellers i Norden

Hele 39 prosent av nordmenn sier de er bekymret for at renta skal bli høyere, viser en ny undersøkelse. Tallet er det desidert høyeste i Norden.

Til sammenligning svarer kun 27 prosent av finner og svensker at de er bekymret for høyere lånerente, viser en undersøkelse YouGov har gjort for Danske

Bank.

I Norge sier hele 15 prosent sågar at de er sværtbekymret for renteoppgang, mot kun 9 prosent i Sverige og Finland.

Helt i motsatt ende finner vi Danmark, der kun 21 prosent sier de er bekymret for at lånerenta skal gå opp, og kun 5 prosent sier de er svært bekymret.

På gjeldstoppen

Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank ser de norske bekymringene i sammenheng med at nordmenn har høy gjeld.

Ifølge de seneste tilgjengelige tallene fra OECD ligger nordmenns husholdningsgjeld i snitt på 266 prosent av disponibel nettoinntekt. Det er helt i toppen blant OECD-landene, bak Danmark og Nederland.

– Bare forbruksgjelden blant nordmenn er nå over 100 milliarder, ifølge tall fra Finanstilsynet. En økning i lånerente vil derfor bety økning i månedlige utgifter, og dersom man har mye gjeld vil man være ekstra sårbar fordi små rentejusteringer på store lån kan bety vesentlige økninger i månedlige låneutgifter, påpeker hun.

– En annen grunn til at vi er mer opptatt av renteoppgang i Norge enn ellers i Norden, kan være at vi har lavere andel av fastrentelån enn våre naboland. Fastrente gir mer forutsigbarhet i økonomien, sier Motzfeldt.

Finanstilsynets direktør Morten Balterzen understrekte også nylig i et intervju med NTB at norske husholdninger er sårbare for renteøkning, fordi nes- ten hele husholdningsgjelden har flytende rente.

Merkes på økonomien

Motzfeldt setter opp et regnestykke som forklarer hvor stor effekt en renteoppgang kan ha for nordmenns økonomi.

– Et lån på 3 millioner med rente på 2 prosent har en årlig rentekostnad før skatt på 60.000 kroner. Per måned blir dette 5.000 kr. Skulle boliglånsrenten doble seg til 4 prosent koster det samme lånet 120.000 kroner per år i renter, det vil si. 10.000 kr per måned. Det betyr 5.000 kr mer i lånekostnad per måned før skatt, forklarer forbrukerøkonomen.

Hun legger til at hun er bekymret for at mange er for dårlige på såkalt buffersparing.

– Det vil si man har ikke pen- ger i reserve dersom uforutsette utgifter skulle dukke opp. Da er man også dårlig rustet dersom lånekostnadene begynner å øke, fordi man er vant til å bruke opp all lønna hver måned, sier Motzfeldt.

Venter renteoppgang

Bekymringene kan fort bli en realitet i nærmeste framtid.

I dag ligger styringsrenten i Norge på rekordlave 0,5 prosent, der den har ligget i et par år etter flere år med synkende rente. I år har imidlertid Norges Bank signalisert at det vil bli renteoppgang over sommeren.

– Nå er forventningen at styringsrenten skal stige med rundt 1,5 prosentpoeng de kommende årene, sier Motzfeldt.

▶ Andreas Løf, NTB

ILLUSTRASJONSFOTO: JARL FR. ERICHSEN, NTB SCANPIX FRYKTER RENTEHOPP: 39 prosent av nordmenn er bekymret for at lånerenta skal stige, viser en undersøkelse YouGov har gjort for Danske Bank. Tilsvarende tall for svensker og finner er 27 prosent, mens kun 21 prosent av danskene som har svart sier seg bekymret for at renta skal gå opp.