Skagerak Energi med gullresultat
Driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner gjør at Skagerak Energi-konsernet har god grunn til å se lyst på framtida.
Kraftgiganten doblet driftsresultatet og økte årsresultatet med 46 prosent i 2017. Strømprisene framover er konsernsjef Knut Barland usikker på.
En dobling av driftsresultatet fra 568 millioner i 2016 til 1,1 milliard i fjor viser at Grenlandkommunenes gullkalv kan vifte med sterkere resultater enn den har gjort på lenge.
Årsaken til det gode resultatet ligger blant annet i høye priser utover høsten på grunn av høyt forbruk parallelt med høye priser på kull, gass og olje. I tillegg steg prisen på CO2-kvoter. Økte råvarepriser for kraftprodusentene i Europa ga høyere kraftpriser også i Norge.
Strømmen blir dyrere
Om styret sprettet champagnen da resultatet var klart er uklart, men vi skal bare to–tre år tilbake for å finne en helt annen stemning i hovedkontoret på Floodeløkka 1 i Porsgrunn.
I 2015 var prisen per kWh (kilowattime) på det laveste siden tusenårsskiftet. Det vil si på under 18 øre. Så har prisene krabbet forsiktig oppover og ligger nå midt på 20-tallet. Framtidsprognosene tegner et bilde av en kraftpris på 30 øre kWh i 2030.
Innad i Skagerak Energi-konsernet har de fallende prisene ført til kostnadsreduksjoner og økt effektivitet.
Høy produksjon i selskapet
– Men hvordan ser inneværende år ut?
– Så langt er 2018 et godt år for Skagerak Energi. Prisene i kraftmarkedet har vært gode, og produksjonen relativt høy. Det har imidlertid kommet langt mindre nedbør enn forventet, så det er usikkerhet knyttet til både produksjonsvolum og priser for resten av året, sier konsernsjef Knut Barland.
Ettørene finnes bare på papiret, men de utgjør millioner i et milliardregnskap. For strømgiganten gir ett øre høyere pris per kWh, en økt fortjeneste på mellom 55 og 60 millioner kroner. Dermed vil fem øre bety mellom 275 og 300 millioner kroner i økt årsomsetning.
Kommer prisene opp på dette nivået vil konsernet investere i nye kraftprosjekter.
– Vi har konsesjoner og prosjekter vi kan bygge ut, uttaler Barland i konsernets årsrapport.
Jevnfør diskusjonen rundt tilslutningen til EUs energibyrå, Acer tidligere i år, så sier Barland i årsrapporten at det nordiske kraftoverskuddet vil få mindre effekt på prisene fordi det bygges økt overføringskapasitet mot Europa.
– Da er det det store europeiske markedet som i større grad vil sette prisen også i Norge, sier han.
Lave priser når det blåser
Fortsatt er det vannkraft som er viktigst. I motsetning til en rekke andre kraftprodusenter som har satset på både vind og sol, holder
Skagerak Energi seg til vann. Det er stabilt og settes i produksjon når prisene er høyest.
Vind og sol er i større grad prisgitt været, mens kull og gass slipper ut CO2.
Konsernsjefen ser ikke bort fra at Skagerak Energi på sikt kan satse på vindkraft. Årsaken er at de mest lønnsomme vannkraftprosjektene er bygget ut.
Ulempen med vindkraften er at alle produserer mest når det blåser hatter og høy. Konsekvensen er at vindkraften fungerer stikk motsatt av vannkraften. Nye vindmøller bidrar til fallende priser når det blåser på det kraftigste.
Skifter ut målerne
En helt ny situasjon for det mer enn 100 år gamle selskapet er at enkelte kunder produserer sin egen strøm. De er både produsenter og kunder.
Utskiftingen av strømmålere har gjort at det er mulig å håndtere denne typen kunder.
I løpet av inneværende år vil nesten 90.000 kunder få nye strømmålere lik de 100.000 som allerede er installert.
Roboter gir en ny hverdag, med droner som har tatt over jobben med å sjekke ledingsnettet.