Ingen rekordtørke i år
Det virker kanskje slik, men det har slett ikke falt rekordlite nedbør i Telemark i sommer. Derimot er det den varmeste sommeren som noen gang er målt i Telemark.
Varden har bedt Jostein Mamen ved klimaavdelingen på Meteorologisk institutt om å sammenlikne 2018 med tidligere år, når det gjelder nedbør fra 1. mai til 10. juli. Svaret vi fikk var ganske overraskende. For mens skogene brenner og bøndene sender dyra på slakt på grunn av tørken, viser det seg at mange år har vaert mer ekstreme når det gjelder nedbørsmengder.
7 tørrere år siden 1959
– I år har det falt 82 millimeter nedbør ved vaerstasjonen i Høidalen i Solum, forteller Mamen.
Stasjonen (som ligger i Skien kommune) har målt vaeret siden 1897, og Mamen kan opplyse at mange år har hatt mindre nedbør i perioden 1. mai–10. juli: 2018: 82 mm
2010: 74 mm
1994: 57 mm
1993: 79 mm
1992: 46 mm
1989: 58 mm
1975: 50 mm
1959: 52 mm
Likevel kan det ikke utelukkes at tørken for jordbruk og skogbruk er hardere i år enn tidligere.
Årets sommer har nemlig vaert mye varmere enn alt som er målt i Telemark tidligere.
Slår rekordene med to grader
– Hvis vi ser på perioden 1. mai – 11. juli, har det faktisk aldri vaert varmere. Den gamle stasjonen vår på Gvarv hadde 1988 som det varmeste året, med 14,8 grader foran 1947 med 14,6 grader. Den nye stasjonen vår på Gvarv–Nes har nå et gjennomsnitt på 17,1 grader for den samme perioden. På Tveitsund topper 2018 med 15,8 grader, foran 1992 med 14 grader. 2018 er tydeligvis rundt 2 grader varmere enn det som har vaert før, opplyser meteorologen.
Skogeierne er bekymret for tørke og brannfare. Olav Veum, som er leder i Norges Skogeierlag og styreleder i AT-skog, vil ikke spekulere i om det er rekordtørt, men fastslår at det iallfall er ekstremt tørt.
– I juni kom det en god del nedbør, men så ble det en ny tørkeperiode like etterpå. Det er litt spesielt. Skogbrannindeks var voldsomt høy i mai, og så får vi samme situasjon igjen i juli. Selv om det hadde regnet i mellomtida er disse varmeperiodene så lange at det blir ekstremforhold, sier Veum.
Varmen tørker ut jord og skog
Han understreker at rekordvarmen har stor betydning for tørken i både jordbruk og skogbruk.
– Saerlig for jordbruket har det gitt enorm uttørking. To grader over tidligere rekorder gir store effekter; det handler også om dugg og nedkjøling om natta og vekstenes evne til å hente seg inn igjen, forteller Veum.
Relativt lite nedbør sammen med ekstrem varmerekord kan dermed ha gitt en tørke i jorda og skogen som Telemark ikke har sett på svaert lenge. ATskog har nå bestemt seg for full driftsstans for å redusere faren for brann. Det er relativt sjelden at de legger ned all drift uten mulighet for dispensasjoner.
Stålbelter kan lage brann
– Brannfaren knyttet til skogsdrift er mest knyttet til lastbaerende maskiner som ofte har stålkjetting eller stålbelter eller -kjettinger. Maskinene kan veie 30–50 tonn når de er fullasta, og da kan beltene skape gnister hele tiden, forklarer han.
Det har vaert mange skogbranner i Telemark i sommer, og Veum ber alle som ferdes i naturen om å vaere omtenksomme og droppe all bruk av ild.
Når god skog går tapt kan det bety et økonomisk tap av fortjeneste på 7000-10.000 kroner pr. dekar, ifølge Veum. Heldigvis er de fleste skogeiere i Telemark forsikret.