Lokker rekordmange til å bli laerere
Alle laererutdanningene tilbyr flere studieplasser i årets hovedopptak til høyere utdanning. I Oslo vil flere enn noensinne bli grunnskolelaerer.
98.000 søkere har fått tilbud om studieplass i årets hovedopptak til høyere utdanning. Det er 4.176 flere enn i fjor. IKTutdanninger har hatt en økning på 17 prosent og grunnskolelaererutdanningen en økning på 14 prosent.
11.200 får bli laerer
Totalt er det gitt studietilbud til 11.202 søkere til alle laererutdanningene. Det er barnehagelaererutdanning og grunnskolelaererutdanning for 5.–10 trinn som har størst økning, men også grunnskolelaererutdanning for 1.–7. trinn har en økning.
– Dette er veldig gode nyheter. Laererutdanningen blir mer attraktiv med skjerpede opptakskrav, masterutdannelse og med økonomiske insentiver, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Størst økning
Til grunnskolelaererutdanningen alene er det gitt 4.201 tilbud om studieplass. Det er en økning på 14 prosent fra i fjor. Det er Utdanningsforbundet svaert fornøyd med.
– Det er veldig bra at flere vil bli laerer. Jeg tror flere ser at laereryrket er viktig og at det både er et spennende og krevende yrke, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
Han håper trenden med dårlige søkertall er snudd og peker på at skolen trenger mange laerere framover.
– Når nesten tusen flere enn i fjor får tilbud om studieplass er det oppløftende for framtidig rekruttering, sier Handal.
Han tror satsingen på etterog videreutdanning og innføring av en femårig grunnskolelaererutdanning på masternivå har hatt betydning.
Nå håper han at alle som får tilbud takker ja til plassen og møter opp til studiestart.
– Vi må unngå at vi går inn i en høst med ledige studieplasser samtidig som skolen trenger flere laerere, sier Handal.
Flere har fått plass
Totalt var det mer enn 140.000 søkere til 1.309 studier ved 27 statlige universiteter og høyskoler i år, og flere søkere enn noen gang før er kvalifisert og har fått tilbud.
– Dette er bra både for studentene og resten av samfunnet. Kunnskap, utdanning og forskning er helt avgjørende for å takle utfordringene vi står overfor og for å kvalifisere til et stadig mer omskiftelig og krevende arbeidsmarked, sier kunnskapsminister Nybø.
Tallene fra Samordna opptak viser at naer 125.000 av dem som søkte er kvalifisert for opptak til minst ett studium. Nesten åtte av ti av disse har fått tilbud om studieplass, og over halvparten har kommet inn på sitt førstevalg. Det er altså sendt ut 4.176 flere tilbud enn i 2017.
Søknadsvekst til IKT
IKT-studier har hatt en økning på hele 17 prosent. 9.606 får tilbud om plass i teknologifagene i år mot 8.882 i fjor.
Tallene fra Samordna opptak viser også at mange tar tradisjonelle valg. Kvinner dominerer fortsatt helsefagene.
Ved NTNU i Trondheim er det ingen sykepleiestudier som har mindre kvinneandel enn 80 prosent, mens ved Universitetet i Oslo har studiene i medisin, odontologi og psykologi hatt en liten oppgang av mannlige studenter, men fortsatt en meget skjev kjønnsbalanse.
UiO har prøvd å få til en ordning med kvotering av mannlige søkere til disse fagene, men har fått nei fra Kunnskapsdepartementet. Det finnes fortsatt ledige studieplasser. Fra fredag morgen ble det åpnet for å søke på disse. Torsdag var det 332 ledige plasser over hele landet. Til disse plassene er det prinsippet førstemann til mølla som gjelder.
–Det er vanskelig å si om det vil komme mange flere plasser. Det får vi først vite når søkerne er fordelt, om noen er overbooket og om det er noen studier som mangler søkere, forteller informasjonsrådgiver Kristian Folkman ved Samordna opptak tilNRK.
Linus Røvik Hauge, NTB og Per-Helge Berg, NTB
Når nesten tusen flere enn i fjor får tilbud om studieplass er det oppløftende for framtidig rekruttering.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet