Mindre til det naere

Tillitsvalgte i politiet beskriver politidistriktet som «et synkende skip» med frustrerte ansatte og et arbeidsmiljø som slår sprekker. Hovedverneombud Per Fronth sier til Varden at «å presse en reform nedover politiet uten å følge opp med midler, blir ikke bra». Mange politifolk Varden har vaert i kontakt med fnyser av hele omorganiseringen og av navnet «Naerpolitireformen», fordi reformen i stor grad handler om å samle ressursene i store enheter, og legge ned lensmannskontorer og små politistasjoner i distriktene. Ledelsen, på sin side, mener at «vi er et distrikt i utvikling, vi er ikke i fritt fall,» som visepolitimester Steinar Kaasa skriver i et innlegg i Varden. Han beskriver en organisasjon med «ansatte som hver dag møter på jobb har en dedikasjon til oppgavene og løser dem med høy kvalitet».

Svaert mange endringsprosesser av format møter motbør. Det er derfor ikke egnet til å overraske at politireformen er omdiskutert innad i politiet. Det kan vi også forstå, for det begynner med selve navnet; det er ikke mye «naert» å legge ned lensmannskontorer og sentralisere så mye som politiet gjør (og har gjort). En analyse gjort av BDO, på oppdrag fra Justisdepartementet, viser at Politidirektoratets budsjettvekst i årene 2013–2016 var på formidable 70 prosent. Politidistriktene hadde i samme periode en vekst på tolv prosent. «Justert for prisog lønnsvekst, øremerkinger og pålagt bemanningsøkning er politidistriktenes budsjettmessige handlingsrom dermed redusert med om lag kr 426 millioner fra 2013 til 2016,» skriver BDO i sin analyse.

«Fjern» og «mindre» framstår som mer naturlige ord enn «naer» og «utvikling».