Om å rette baker for smed
Vardens sjefsredaktør Tom Erik Thorsen peker ved to anledninger; i lederen, mandag 16. juni og i lørdagskommentaren 21. juni på Ola Elvestuen og antyder at han bør gå av på grunn av at han som klima- og miljøminister har bedt NOAH om å konsekvensutrede om gruvene i Brevik er egnet for deponering av farlig avfall.
Det er en lei sak for Venstre at det både sentralt og i lokallag er stor motstand mot deponi og overprøving av lokaldemokratiet, mens en statsråd fra Venstre ikke setter foten ned. Politisk skulle vi vaert denne belastningen foruten, men løsningsorientert er det ikke å fratre. Et slikt krav om å «ta ansvar» bør, etter min mening, vente til vi ser om det blir deponi eller ikke.
Venstre gikk til valg med et ønske om en blågrønn regjering med H/KrF og uten Frp. Hvis det hadde skjedd, ville vår posisjon vaert nok til å stoppe deponiet i Brevik. Det er ikke bare Vardens sjefsredaktør som forsøker å finne en syndebukk. Media har i den siste tiden vaert full av kommentarer om Venstres «svik mot lokaldemokratiet». Jeg vil minne om følgende: Det var kommunal- og moderniseringsminister Monica Maeland (H) som overførte ansvaret for planprogrammet fra Porsgrunn kommune til Klima- og miljødepartementet. Det var forrige klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) som sendte NOAH sitt forslag til planprogram på høring.
Vidar Helgesen sa den gang at et deponi ikke kunne etableres hvis det ikke ble vurdert trygt for mennesker og miljø. Han sa også at det var nettopp slik kunnskap en konsekvensutredning vil gi svar på. Det er godt mulig at Ola Elvestuen som minister kan si nei til deponi, men bakteppet for hele denne saksgangen er at «Norge må ha et deponi for farlig avfall». Det er, etter min mening, her man må stille spørsmålet; Hvor mye farlig avfall MÅ vi deponere?
Detvari sin tid mengden av syreavfall ved Kronos Titan som utløste behovet for import av flyveaske for at NOAH kunne stabilisere syra og deponere den på Langøya. Nåvaerende konsesjonen for produksjon av fargestoffer og pigmenter ved Kronos Titan ble gitt av davaerende SFT i 2007 og gjelder en årlig produksjon av 37.000 tonn titandioksid (TiO2) I dag er det Miljødirektoratet som har ansvar for konsesjon og inspeksjon. Godkjenningen er forøvrig gitt av senioringeniør Marit Jerpseth, den samme som i dag uttaler at det ikke eksisterer planer om å kreve rensing av svovelsyre fra Kronos Titan og at dagens håndtering av syreavfall er forsvarlig og i tråd med regelverket. I godkjenningens kapittel 9 om avfall står det blant annet: Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon, eller i andres produksjon. Det er vel her Kronos Titan lener seg på NOAH som «andres produksjon»
I Kronos Titan sin vernehåndbok (HMS-erklaering) står det at bedriften kontinuerlig søker forbedring mot ytre miljø. Det er verd å merke seg at miljødirektoratet ved inspeksjon i 2017 fant avvik i internkontrollrutinene når det gjelder deklarering av farlig avfall. De overlater nemlig til NOAH å deklarere type og mengde farlig avfall.
Vi har dermed bare NOAH sine egne tall for type og mengde avfall som blir kjørt på lekter fra Kronos Titan til Langøya. Vi vet jo også at det i 2017 var en slange ved losseanlegget som sprang lekk med resultat at 100 tonn svovelsyre rant ut i Glomma. Miljødirektoratet fant den gang ikke ut at de ville anmelde forholdet da det ikke ble påvist noen skade som resultat at utslippet!
Hvis man reduserer mengden syreavfall eller rettere sagt «fortynnet svovelsyre med jern og mindre mengder krom og titan» bortfaller også behovet for import av flyveaske fra Sverige, Danmark og andre europeiske land. Da kan vi begynne å snakke om å bygge mindre deponier der infrastruktur og krav til avstand fra bomiljø, ytre miljø mm er ivaretatt.
Vi er mange motstandere mot deponi i Brevik, og mitt håp er at vi kan enes om å sette kreftene inn på begrensning av mengde farlig avfall og støtte opp om forsøkene på gjenvinning av tungmetaller og salter fra flyveaske i stedet for å trøtte oss ut på å finne syndebukker. Det er heller ikke saerlig konstruktivt å stikke hodet i sanden og peke på Rausand som alternativ. Farlig avfall er farlig avfall uansett hvor det oppbevares.