«Business as usual»?
Selskapet NOAH eies av Bjørn Rune Gjelsten. Han ønsker å etablere et av Europas største giftdeponier for farlig avfall i Dalen gruvene i Brevik.
Kalkstengruvene tilknyttet sementfabrikken Norcem i Porsgrunn kommune er planlagt å skulle motta flyve aske og svovelsyre, ca. 800 000 tonn pr. år. Mesteparten av avfallet kommer fra søppelforbrenningsanlegg og kullkraftverk, kommer hovedsakelig fra utlandet og inneholder blant annet tungmetaller og diverse miljøgifter.
Planene støttes av Miljødirektoratet der direktør Ellen Hambro uttaler: «Grunnen (i gruvene) har en geologi og hydrologi som gjør at deponeringen kan skje på en forsvarlig måte.» Hva vet hun om det?
Videre støttes planen av NHO og LO som mener et slikt prosjekt vil kunne skape nye arbeidsplasser i Brevik. Også miljøorganisasjonen Bellona mener det er behov for et slikt giftdeponi. Deres argument er at når lokale interesser kolliderer med nasjonens interesser, så må lokaldemokratiet vike.
Det aller siste vi har fått vite er at klima- og miljødepartementet 13. juli har åpnet for at NOAH skal få gjennomføre en konsekvensutredning. Det er som å sette bukken til å passe havresekken. Finnes det virkelig ikke habilitetsregler i slike saker? Det ser ikke slik ut.
Vi skjønner at vi står overfor sterke krefter. Ikke bare sterke økonomiske markedskrefter her representert med investoren Bjørn Rune Gjelsten, men også regjeringen med sine politikere byråkrater i miljødepartementet og miljødirektoratet. En anslått verdi på giftdeponiet er på mellom 10 og 20 milliarder kroner.
De viktigste argumentene mot et slikt giftdeponi er følgende: Miljøargumentet. Frakten av miljøgifter inn gjennom Frierfjorden i et tett befolket område, er uansvarlig og forbundet med stor usikkerhet. Vi har erfaringer med skipet Full City som i 2009 forurenset en kystlinje mellom Grimstad og Larviksfjorden på 120 km. Vi har ingen garanti for at dette ikke kan skje igjen. På samme vis vil tungtransport gjennom et tett befolket område også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det finnes heller ingen garanti for at miljøgiften som lagres i gruvene ikke kan sive ut og forurense havet som følge av vannlekkasjer i gruvegangene.
Lokaldemokratiet. Det er ikke bare befolkningen i Brevik eller Grenland som er imot det planlagte giftdeponiet. Samtlige ordførere i Telemark, og Larvik kommune, har forlangt at giftdeponiet i Brevik stoppes. Aksjonsgrupper er dannet og flere eksperter har lagt fram hvilke konsekvenser et slikt giftdeponi vil medføre. Teller ikke dette som argument for myndighetene? Det ser ikke slik ut.
Omdømme. Grenland har tidligere vaert et belastet område på grunn av miljøforurensinger av luft og vann. Takket vaere iherdig innsats for å rydde opp og innføre strengere miljøkrav, så har omdømmet blitt gjenreist. Et giftdeponi av de dimensjoner som NOAH legger opp til, vil på nytt ødelegge Grenlands omdømme. Er det noen som virkelig tror at annen type naeringsvirksomhet eller folk vil flytte til et slikt miljøbelastet område der et stort giftdeponi planlegges?
Spørsmålet vi i Telemark og Vestfold derfor bør stille, er: Hvordan kan vi stanse et miljøfiendtlig giftdeponi som investor Bjørn Rune Gjelsten og vår regjering ser ut til å støtte? Jeg tror vi må erkjenne at vi står overfor sterke krefter som er villige til å gå langt for få sine planer igjennom. Men de er ikke uovervinnelige. Aksjonsgruppen Vern om Grenland – nei til deponi har lagt fram mye informasjon som har imøtegått NOAH og miljødirektoratet. Men myndighetene og media har vaert tause. Hvorfor?
Vi har kommet til et punkt hvor vi må analysere og reflektere over hvilke krefter vi står overfor. Behovet for en tverrpolitisk folkeaksjon som på kort varsel kan mobilisere folk er prekaer. Aksjonen Vern om Grenland – nei til giftdeponi er et godt utgangspunkt. En slik aksjon må i så fall vaere en demokratisk bevegelse bygd på lovlige og ikkevoldelige demonstrasjonsformer, slik som i Alta-saken.
Vi bør i hvert fall ikke vaere naive og tro at det kun er våre gode argumenter som vil stoppe giftdeponiet. Alternativet til en slik tverrpolitisk folkeaksjon er at NOAH i samarbeid med staten får det som de vil. Det vil si «Business as usual»!