Fornyelse av utstillingen
Vi viser til leserinnlegg i PD 19. og i Varden og TA 25. juli om DuVerden. Ole Jacob Løvsjø raser mot at «Skomvaer er kastet ut», noe som angivelig er en museumskandale.
For det første; utstillingsfornyelse er noe publikum som vil besøke et museum flere ganger, forventer. Det er også noe museer og vitensentre er forpliktet til. En formidlingsarena som ikke fornyer og utvikler seg, vil før eller siden mistet retten til offentlig støtte, i dette tilfelle den statlige støtten som DuVerden har gjennom vitensenterprogrammet og Kunnskapsdepartementet, og driftstøtte fra Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune. Uten denne støtten, må virksomheten nedlegges.
For det andre; det virker som om Løvsjø mener at Porsgrunns historiske identitet står og faller med om en bestemt seilskutemodell er utstilt på museum eller ikke. Skomvaer var et skip som skapte beundring i sin samtid. Skipet var eid av et rederi med kontor i Porsgrunn, men ble ikke bygget i Porsgrunn, og har heller aldri ligget til havn i byen.
Det er ikke sikkert at alle Porsgrunnsfolk vakler i sin lokalhistoriske identitet om ikke denne skutemodellen er utstilt til enhver tid. Romantiseringen av skutetida står gjerne i skarp kontrast til den elendige forfatningen mange av disse frakteskutene befant seg i, og de høye forlisratene som saerlig slutten på epoken representerte.
DuVerdens oppdrag som maritim formidlingsarena har for øvrig heller aldri vaert å formidle bare seilskutetida, men å fremheve den moderne sjøfarten. Det ble da også Duverden ved åpningen berømmet for av kolleger fra andre sjøfartsmuseer. I utstillingen i 2. etasje, møter publikum yrkesutøvere som representerer livet på sjøen og på havna. Her er lostjenesten, havnearbeideren, bulkskipene, kontainerrevolusjonen, utfordringene med kapring, miljøbelastninger og energikilder tematisert, noe som er tett sammenvevd med utstillingens pedagogiske laeringselementer innen ulike realfag.
Utstillingen gir innblikk i hvor avgjørende skipsfarten er for utføring av råvarer og produkter og innførsel av importvarer, ikke bare i fortid, men i vår egen tid og i hva slags realfaglig kunnskap de maritime naeringene bygger på og trenger i framtida. Det sjømannskapet som utstillingen viser ligger derfor mye naermere den virkeligheten de fleste nålevende sjøfolk har et forhold til. Seilskutetiden er godt representert i maritime museer kysten rundt, og den er svaert godt dokumentert i faglitteratur, arkiver og kunst. Men det er få museer der publikum kan møte den moderne skipsfarten som er viktigere for samfunnet vårt enn noensinne.
Vi på Telemark museum og DuVerden synes det er underlig at ikke disse historiene og den informasjonen som kan oppleves gjennom aktivitet, lek og laering, (f.eks. skipssimulatoren) vekker større yrkesstolthet og følelse for sjøfartsbyen Porsgrunn blant Sjømannsforeningens medlemmer.
Løvsjø spør retorisk om hvorfor Porselensmuseet har så høye besøkstall, men ikke bymuseet og (det gamle) sjøfartsmuseet? Vel, det har vel egentlig publikum svart på selv. Da det gamle sjøfartsmuseet var åpent og en dyktig omviser kunne fortelle om seilskutetida, så endte besøkstallet den siste sesongen på 19 betalende gjester. Bymuseet lå rundt 200. DuVerden har naermere 20.000 besøkende i året, og Porselensmuseet naermer seg 4.000 på et år.
Hvorfor går man på museum? Det er ikke for å bekrefte en statisk –og ofte ekskluderende historisk identitet som lokalpatriot. Man går dit for å undres, oppleve noe nytt og utvide sitt syn på verden og samfunnet vi lever i. Museer og vitensentre kan og skal ikke binde seg til saerinteressers syn på hva som er den rette historien eller reprodusere fastfrosne historieoppfatninger.
Skomvaer er blitt behørig presentert i en fin utstilling som nå har stått i flere år. Og den er, takket vaere Erik Bye, kanskje Norges mest omsungne skute. Det er neppe noen fare for at den «kastes ut» av historien. De som er interessert i å se modellen har hatt god tid til å få med seg den utstillingen. Nå kan DuVerden snart glede publikum med nye temaer, ny kunnskap og nye opplevelser.
Frode Arntsen daglig leder, DuVerden
Marianne Harg styreleder, DuVerden
Jorunn Sem Fure direktør Telemark Museum (60 % eier av DuVerden)