Rasrisiko med alternativ Brevik
Brevik med Norcemgruvene burde forlengst ha blitt tatt bort som deponialternativ med omsyn til 1) Grenlands rennomé, 2) naerheten til bebyggelsen, 3) krav om mer miljøretta løysing på problemet, og og sist men ikkje minst 4) demokratiets spelereglar.
Sidan prosessen likevel fortsetter som me har frykta, må nå rasrisikoen takast på alvor. Kartet under viser omfanget av Norges hittil største gruvekollaps som skjedde i 1976. Dette skjedde som resultat av ein uforsvarlig driftsmetode der dei tok ut for mykje kalkstein til at det som stod att hadde tilstrekkelig styrkje til å bere fjellet over. Fakta er at den same driftsmetoden på det tidspunktet hadde fortsatt vidare østover og inn under boligbebyggelsen, «gamle» E18 (nå Breviksvegen) og jernbanen.
Vegvesenets korrespondanse-arkiv viser at drifta østover og inn under E18 var gjennomført utan klarering og på tross av vegvesenets klare betenkninger omkring driftsmetoden og krav om naermare undersøking av fjellets tilstand. Porsgrunn kommune og NSB vart i den sammanheng tilskrive/orientert om vegvesenets krav og bekymring omkring fjellet stabilitet/sikkerhet mellom rasområdet og riksvegen/jernbanen. (Underteikna var ansatt i vegvesenet i 1973-80 og var deltakar i sakskomplekset rundt kalksteinsdrifta under E18.)
Når vi nå fryktar eit deponi med mogleg gassutvikling og eksplosjonsrisiko, er dette svaert dramatisk sett i forhold til faren for ytterlegare ras som kan omfatte såvel boligområdet som riksvegen og jernbanen. Dette saerleg svake fjellpartiet må nå bli kartlagt spesielt med omsyn til rasrisiko og moglege krav til sikring, både for nå-alternativet og for deponi-alternativet med risiko for gasseksplosjon.