Når en sak er «vanskelig» er det ett prinsipp som er viktigere enn alt annet: Åpenhet.

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

▶ I et forsøk på å få klarhet i prosessen om et mulig deponi for farlig, uorganisk avfall, har Varden har bedt Klima- og miljødepartementet om å svare på helt grunnleggende spørsmål om den bebudete konsekvensutredningen. Vi har spurt om når det er planlagt at utredningen skal vaere ferdig, hvem som godkjenner utredningen, om den kan avvises og om den skal kvalitetssikres.

▶ Svaret fra departementet er at det ikke er satt en frist for når konsekvensutredningen skal vaere ferdig og at «det er ikke tatt stilling til videre prosess og behandling av konsekvensutredningen». NOAH-toppsjef Carl Hartmann vil heller ikke, fordi «dette er en vanskelig sak», svare på de samme spørsmålene, og henviser til departementet.

▶ Det er åpenbart at dette er «en vanskelig sak». Det kan ikke vaere noen tvil om at relativt mange mennesker i Grenland, og saerlig i Brevik, som er spørrende til prosessen, saken og – ikke minst – utfallet. Nettopp derfor er det forbausende at verken departementet eller tiltakshaver er i stand til å svare at man ikke vet noe som helst.

▶ Når er en sak er «vanskelig» er det ett prinsipp som er viktigere enn alt annet: Åpenhet. Vage og utydelige svar og hemmelighold av dokumenter, som departementet også har gjort, er egnet til å undergrave en god prosess og skape usikkerhet, saerlig når det er tale om en sak der store, kommersielle interesser ligger bak og lokaldemokratiet er fullstendig parkert og tilsidesatt. I så måte bidrar aktørene til å gjøre den «vanskelige» saken enda verre.