Fint vaer er det nye uvaeret

Det er vel nå slått fast at fint vaer likevel ikke er så fint vaer, så mye som det brenner i skogene våre for tiden. Her om dagen var det så tørt at jeg satte ut vann til ekornene som romsterer rundt i naboskogen. Det er fritt fram for rådyr og grevling å forsyne seg også, bare så det er nevnt.

Det «fine» vaeret er en ulempe på så mange måter. For eksempel kan man ikke sitte inne og se på fjernsyn med god samvittighet. Man presses utendørs av dårlig samvittighet for å kope i skyggen. For det er jo skygge vi koper i. Sola som vi higer etter er ikke til å vaere i, så da må man kjøpe kunstige skyer i form av en parasoll, som for øvrig alltid slår seg vrang. Men da kan man vel egentlig like gjerne sitte inne.

Ikke kan vi reise til Syden, heller. Forklaringen om at vi trenger litt sol og varme er tynnere enn ozonlaget og nesten like tynn som parasolldrinkene på Mallorca. Så da blir det å sitte hjemme under parasollen og hige etter regn. Tross alt er det et par gode episoder av Mord og Mysterier som ennå ikke er uglesett. Det er i det hele tatt et veldig press på en stakkar nå om sommeren. For det første skal vi ikke sove bort sumarnatta. Og for det andre er det viktig å stå opp tidlig og oppleve soloppgangen. En umulig kombinasjon. Forleden kveld måtte vi sitte ute og speide etter en blodmåne, siden det var 105 år til neste år den ville vise seg like lenge. Jeg var lenge fristet til å vente de 105 årene, og heller gå inn og se på Mord og Mysterier. Men så var det der med helsa. Man vet jo aldri hvor oppegående man er i neste århundre. Dessuten må man ha noe å legge ut på Facebook og om 105 år er det ikke sikkert sosiale medier er like populaere. Når den tid kommer, har vi nok en helt annen måte å tøffe oss på. Muligens sitter vi på Mars og tar bilde av blodjorda.