Hele Norges matmor
Ingrid Espelid Hovig er død, 94 år gammel. I over 30 år ledet hun Fjernsynskjøkkenet i NRK.
▶ Gyldendal forlag bekrefter dødsfallet overfor NRK.
Hovig ledet Fjernsynskjøkkenet på kanalen fra 1965 og i over 30 år. Hun påvirket flere generasjoner nordmenn, både kvinner og menn, til selv å lage sunn og god hverdagsmat hjemme på kjøkkenet.
I løpet av karrieren har hun også skrevet og bidratt til over 60 kokebøker, og fikk en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Blant annet ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994.
– Jeg er så veldig takknemlig for all den fine responsen jeg har fått og fremdeles får på min vei gjennom livet, men det er en tid for alt – og nå er min tid i rampelyset over, sa Ingrid Espelid Hovig via forleggeren Lars Røtterud i et intervju med Dagbladeti forbindelse med 93-årsdagen i 2017.
En inspirator
– Ingrid Espelid Hovig har vaert en inspirator for veldig mange. Gjennom tiår i Fjernsynskjøkkenet laerte hun det norske folk å lage god og sunn mat. Hun har gitt oss kunnskap om sammenhengen mellom et sunt kosthold og god helse, men det viktigste er at hun har vist oss gleden ved å lage mat. At det å lage sunn og god mat er noe alle kan klare, sa helseminister Bent Høie (H) under en festlunsj regjeringen holdt da Hovig fylte 90 år i 2014.
Flere av landets stjernekokker opp gjennom årene har hyllet «matmoren» for hennes rolle. I mange år arbeidet hun også tett med ernaeringsprofessor Kaare Norum.
Ingrid Espelid Hovig sa selv at hennes hjertesak var å få folk til å spise sunt og godt, at barn skulle spise frokost før de gikk på skolen og at matlaging også skulle ha en viktig plass i skolen.
I mange sammenhenger stilte hun raust opp, også i årene etter at hun hadde trukket seg tilbake fra de regelmessige tvsendingene. Hun var godt oppi 80-årene da hun frontet kampanjen «Hjerterdamer» som satte søkelyset på den økende forekomsten av hjerte- og karsykdommer for kvinner.
Lite satsing på heimkunnskap
Hovig uttrykte bekymring for at sviktende kunnskaper og for lite satsing på heimkunnskap i skolen førte til økt forbruk av kjapp og usunn mat, også blant kvinner i yrkeslivet.
– Jeg vil oppfordre myndighetene til igjen å styrke opplaering i matlaging. Det har dessverre blitt en reduksjon i heimkunnskapsfaget, og dette tror jeg vi må ta alvorlig. Det er ikke farlig å snu – nå må vi snu og komme tilbake til at alle må kunne laere å lage sin egen mat, sa Hovig til myndighetene.
Så lenge hun kunne det, var hun også selv opptatt av å lage middag hver dag.