Det er lov å gjøre feil

Tirsdag formiddag er statsminister Erna Solberg (H) på Norway Cup. Intensjonen er å støtte arbeidet med FNs baerekraftsmål. Noe som blir hakket mer vrient enn hun ønsker seg, vil jeg tro, for fiskeriminister Per Sandberg (Frp) hadde vaert på ferie med sin nye kjaereste. I Iran.

–Deter lov å gjøre feil, sier Solberg.

Dagen før, på mandag, er fiskeriminister Sandberg i Dagsnytt 18 på NRK. Han svarer rolig og greit, men framstår også som direkte sint, opprørt og oppgitt. Han flirer og ler tidvis av debatten, påstanden og spørsmålene. Han avviser på det mest kategoriske at fiskerministeren har vaert i Iran. Frps første nestleder har heller ikke vaert der. Per Sandberg har vaert der, som privatperson på ferie, naermest som en tilfeldig konsekvens av «pulveriserte» ferieplaner og et innfall, bokstaverer han ut før han svarer at «det er helt naturlig, om det hadde vaert i et annet land også, at når myndighetene får vite at en statsråd er i landet, spør om et møte». Han sier at «man vurderer hver eneste reise man tar, av ulike årsaker» og at «sikkerheten min var meget godt ivaretatt». Han har, tross alt, «vaert ute og reist før» så «dette kan jeg».

Det var vanskelig å tolke Sandberg dit hen at han innrømmet veldig mye feil. For å si det forsiktig og snarere tvert imot: – Jeg anbefaler på det sterkeste å ta en ferietur til Iran, sa Sandberg. Som privatperson, antar jeg, for det har knapt vaert mulig å finne andre, enn Per Sandberg, som har ment at ekskursjonen var en utpreget god idé. Det er relativt mange grunner til det.

Ikke alle land har alt på stell, om vi kan si det slik. Det må vi forholde oss til. Noen land er imidlertid verre enn andre. Iran er et slikt land. Bare i juli har landet henrettet mer enn én person i snitt per dag. Det er et land som ruller ut heisekraner på torget og heiser folk opp med et tau rundt halsen, slik at de skal dø en langsom og pinefull død foran folk. Det er et land som, i alle fall inntil relativt nylig, har steinet folk til døde eller dømt folk til døden ved å kaste dem ut fra høye klipper. Fordi de er homofile. Iran er et islamistisk prestestyre som praktiserer sharialovgivning som opererer ut øyne på folk, pisker, skyter, henger og kapper lemmer av mennesker etter rettslige prosesser som ikke hører hjemme noe sted.

Det er tale om et land som knebler ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og de fleste andre friheter som representerer et absolutt minimum av hva som er nødvendig i et moderne samfunn. Iran er et land der kvinner må ha en skriftlig bekreftelse for å få et pass eller forlate landet. Vi snakker om et land som kontinuerlig beskyldes for å støtte Hamas og Hizbollah og aktivt destabilisere regionen. For eksempel i Syria.

Rent politisk er Iran et land som har finlest Frps program, snudd alt på hodet og satt det ut i livet. – Å

snakke sårende, om sier Iran partifelle som et Mazyar ferieparadis, Keshvari finner til NRK. jeg svaert

Her hjemme har

gjentatte ganger, advart Politiets mot sikkerhetstjeneste iranske framstøt. (PST), Det er og bare Bergen noen ble måneder utsatt for siden det som universitetene beskrives som i Oslo «et omfattende, målrettet hackerangrep, trolig styrt fra Iran». Det har dukket opp påfallende mange iranske studenter med påfallende gode karakterer på norske universiteter. PST har vaert åpne på at de mistenker organisert forskerjuks og frykter kunnskapslekkasje til Iran som kan brukes til å utvikle kjernefysiske våpen. PST har også vaert klare på at iranske etterretningsagenter «er aktive i Norge med å kartlegge personer og grupper som anses som kritikere eller motstandere av eget lands myndigheter».

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen påpekte i Dagsrevyen denne uken at Iran er ett av tre land som, av PST og E-tjenesten beskrives som en sikkerhetsrisiko og iransk etterretning er «meget avansert». Han argumenterte for at det må legges til grunn at fiskeriministerens telefon er hacket. Så kan det sikkert diskuteres hvor alvorlig dette er, men det er neppe fordelaktig for noen andre enn persisktalende.

Da Siljan-mannen Kristian Norheim (Frp) var andre nestleder i Stortingets utenrikskomité, takket han, for fire år siden, nei til å reise til Iran etter det iranske parlamentets invitasjon. – Jeg synes det iranske regimet er motbydelig og bedritent, og det er ganske sterke ord fra en stortingspolitiker, sa Norheim til Nettavisen. Han sa videre: – Magen min er ikke sterk nok til å bidra til å legitimere denne slags type regimer. Jeg ønsker ikke å delta på noe Iran-besøk på deres premisser, eller vaere en statist i et slags skuespill.

Nå er situasjonen altså den at Frps nestleder og statsråd reiser på ferie til landet, skryter hemningsløst og «anbefaler på det sterkeste» andre til å reise dit på ferie og deltar på landets ambassade for å feire nasjonaldagen.

Det er ingen grunn til å betvile at Iran er et vakkert land med et usedvanlig gjestfritt (og plaget) folk. Jeg er veldig for at statsråder skal kunne ha et privatliv, kjaereste og ferie. Jeg synes også det er en fin tilnaerming at det er lov å gjøre feil. Det avhenger imidlertid og i stor grad av hvordan man håndterer dette. Det skal sies at Sandberg, utover i uken, har innrømmet feil og moderert seg, men han har blitt stilt til veggs av helt åpenbare årsaker og svart med å gå til angrep. Hvis man har tråkket i salaten er det ofte lurt å stå stille. Sandberg har trampet rundt.

Nylig fortalte Aftenposten om hvordan ansatte i Utenriksdepartementet og Forsvaret brått har mistet sikkerhetsklareringen. En mulig forklaring kan vaere at de har giftet seg med personer som har «manglende personhistorikk». Enkelt sagt: For å kunne sikkerhetsklareres vil norske myndigheter vite hvem man deler postkasse med og hva de har holdt på med de siste årene. NRK Telemark fortalte i forrige uke hvordan Daria Karlsen (20) fra Stathelle ikke fikk sikkerhetsklarering da hun møtte til førstegangstjeneste. Årsak: Russiske foreldre. Norske myndigheter tar ikke lett på sikkerhet. Det kan slå hardt ut for enkelte, men i sum bør vi vaere glade for at vi ikke er slumsete med slike ting. Det er mulig å argumentere for at det er vel konspiratorisk å stille spørsmål ved Sandbergs ferietur, ambassadebesøk og 30 år yngre kjaereste (som er norsk statsborger), men det er høyst naturlig at øyenbryn heves.

Statsråder er åpenbart folk og må få lov til å gjøre feil, men er det lov for statsråder å utvise en så fundamentalt dårlig dømmekraft som Sandberg har vist i denne saken? Jeg har – historisk sett og helt aerlig – hatt en smule sans for Sandbergs folkelige tilnaerming. Man kan vaere enig eller uenig i det han har sagt og gjort tidligere, men som politiker har han vaert atypisk. Det er en verdi i seg selv at ikke alle politikere er skåret ut av det samme stykket.

Det betyr selvsagt ikke at man kan si eller gjøre hva man vil, for det er ikke mulig å konkludere på noe annet vis enn at landets fiskeriminister har opptrådt på en måte som setter ikke bare Sandberg, men partiet og regjeringen i et dårlig lys. Når disse linjene skrives har jeg ennå ikke sett at statsministeren har sagt det hun bør si: At det bare ikke går an.

Per Sandberg har dokumentert at privatpersonen Per Sandberg har sviktende rolleforståelse og dømmekraft. Han er sikkert langt flinkere til dette når han er fiskeriminister.

God helg, Telemark!