Kan trua på politikken gjenreises?

Leser med interesse Arild Haugen sin artikkel i Varden mandag 30.7., han skriver konkret hva utfordringene for partiet er, og hvorfor det har blitt slik.

Helt riktig som han påpeker, det er veldig lite skille mellom Høyre og Ap, og derfor «svinger» det mye på meningsmålingene for disse to partier. Det svinger også for småpartiene, 2 prosent - 5 prosentpartiene, som stort sett driver populistisk politikk, «hiver kappen etter vinden». De er stadig under eller over sperregrensen.

Skal ikke gjenta det Arild Haugen har skrevet, han har så absolutt truffet med sin artikkel. Det at partiledelsen i Ap ledes av folk som ikke har hatt eller gjort et ordentlig/«aerlig» arbeid. (Sikkert noen meget få unntak) De har lest seg til solidaritet, de har lest om arbeidslivet, de har lest om hvordan det er å vaere pensjonist, de har lest om hvordan det er å vaere kronisk syk, de har lest om «fattigdom», de har lest om forsvar, helsevesen, politi ogmyeannet. Det kan mang en gang virke som politikere - også fra andre partier - er på en helt annen planet.

Så til noe viktig som Arild Haugen skriver, aerlighet i tale og skrift, stå for det en sier. Politikere i Ap har en stor tendens til å unnvike problemene, skylde på andre, ikke huske, ikke beklage og ikke ta noen form for selvkritikk.

Det kan mange ganger virke som at hvis du starter i AUF, er noen ganger på Utøya, «jatter med» de ledende i partiet og således har partiboka i orden, da har du lagt grunnlaget for en karriere i partiet, hvis det kan kalles en karriere.

Det er tydelig å observere at de ledende i partiet betrakter seg selv som noe unikt og spesielt, og den vanlige mann/kvinne som et ikketenkende menneske.

Det som er spesielt med oss velgere er at vi går på samme «smellen» ved hvert valg, vi tror på det de lover for 3.-4. gang, vi tror på alt det de sier om at nå skal alt bli bedre. Slik sett er det jo litt forståelig at de betrakter oss som litt «dumme».

Mye av det jeg kommenterer nå er slik sett ikke unikt for Ap, det er mer eller mindre det samme i alle partiene. Ta for eksempel miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre, snakk om å vaere «statsrådkåt». Det er ikke til å tru hvordan han har endret sin syn på deponisaken i Brevik, her er det virkelig snakk om å ha «koblet» ut hva han tidligere har stått for. Skjønner i grunn ikke at han kan se sine velgere i« øynene », det må jo «svi» noe fryktelig.

Det en kan undre seg over er hvordan de som blir/er politikere endrer personlighet, sosiale måte rå v a er e på og at det på mange måter må gå utover helsa deres. Hukommelse er det første de mister, de tå vaere konkret forsvinner, svare ja eller nei har forsvunnet fra vokabularet, det å ikke prate helt sant/riktig er heltgreit. D eter no ensom mener at det finnes en «politikerskole» hvor man går gjennom en endring og laerer dette.

...hvis du starter i AUF, er noen ganger ganger på Utøya, «jatter med» de ledende i partiet og således har partiboka i orden, da har du lagt grunnlaget for en karriere i partiet,...

Sommeren er stort sett rolig på den politiske fronten, de skal jo også ha ferie. Det er likevel noen politikere som gjør seg bemerket, Ola Elvestuen sin totale endring på miljøvern og fullstendig hukommelsestap.

Per Sandberg, FrP, derimot «slår til», fiskeriminister på Iran-ferie sammen med kjaeresten som er engasjert/ driver innen fiskeeksport mm. Han benekter lenge sitt personlige forhold til denne kvinnen, er visstnok ikke fiskeriminister i ferien.

Enda et eksempel på hva politikere kan finne på å gjøre, merkelige personer disse politikere igrunnen. Snart er de tilbake på Stortinget, og med spenning kan en vente på rare, utrolige og merkelige utspill fra hele bunten.