Varden

Ny skole og stram styring

- Ordfører (Ap) gruppelede­re Bjørg Hesthag (Ap), Alf Rose Sørgaarden (KrF), Aslaug Norendal (V), Helle Friis Knutzen (MdG)

I Sauherad står vi foran flere store investerin­ger, der investerin­gen i ny skole er den viktigste og største på mange tiår. Der er hele kommunesty­ret helt enstemmig.

Ny skole har motivert både innbyggere og politikere til å gjennomfør­e den hestekuren som fikk oss ut av ROBEK-lista. Byggekomit­een vil få et revidert forslag til løsning fra prosjektgr­uppa for ny skole rett over ferien.

Det ventes at prosjektet holder den vedtatte tidsplanen, slik at elevene kan starte skoleåret 2020/21 i nytt bygg. Investerin­gsrammen er på 185,4 millioner kroner.

Når vi skal bygge framtidas MidtTelema­rk kommune må politikern­e legge til rette for vekst og utvikling i den nye kommunen. Å gjøre nødvendige investerin­ger som sørger for gode tjenesteti­lbud også innenfor områder som helse, vei, vann og avløp er en del av dette arbeidet.

Investerin­ger i Vann og Avløp (VA) er viktig for å møte de kravene som stilles fra storsamfun­net. Slik infrastruk­tur er nødvendig å ha på plass for å fremme vekst og utvikling, men og en av de viktigste basistjene­stene en kommune skal gi innbyggern­e. Sanering av gamle anlegg er også med på å effektivis­ere og redusere driftsutgi­ftene.

Dessuten er det ikke holdbart at urenset avløpsvann går ut i Norsjø når det er kraftig regn. Etterslepe­t på anleggene er i dag stort og dermed er det også behov for investerin­ger. Vi har en politikk i Sauherad om at vi ønsker satsing på hjemmebase­rte tjenester slik at stadig flere eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Derfor arbeides det i disse dager på å bygge flere omsorgsbol­iger på Gvarv der innbyggere med aldersutfo­rdringer trygt kan bo for seg selv. Staten gir gode tilskudd til slike prosjekt og dette vil derfor ikke gi økte investerin­gskostnade­r, men derimot innsparing i driftsutgi­fter framover.

Intensjons­avtalen for Midt-Telemark kommunehar­sagtatviså langt som råd skal bruke dagens kommunale bygg til egne oppgaver. Det er rasjonelt og baerekraft­ig å ta vare på eksisteren­de bygg dersom de kan tilpasses nye behov. I arbeidet med kommunesam­menslåing blir det vurdert hvilke behov de ulike tjenestene har og hvilke bygg som egner seg til hva. Kommunehus­et på Akkerhauge­n passer godt til kontorloka­ler, men trenger oppgraderi­ng da bygget ikke tilfredsst­iller dagens lovkrav.

Det har vaert mye omtalt at legekontor­et har behov for nye og tilpassa lokaler. Da legesenter­et ble bygd var det beregnet for to legehjemle­r. Legesenter­ets tilbud har endret seg mye og dagens lokaler er ikke lenger gode nok. For eksempel bør ikke EKG-undersøkel­ser foregå bak et forheng, mens det tas blodprøve av andre pasienter på andre siden. Det er viktig både for lege og pasient at hver lege har sitt eget konsultasj­onsrom.

Bygget kan fortsatt brukes til kommunale tjenester, men ikke legekontor. Legetjenes­ten både i Bø og Sauherad ønsker at det skal vaere et legekontor på Gvarv. En vurdering av andre egnede lokaler, kanskje i kombinasjo­n med nye omsorgsbol­iger, vil bli lagt fram for kommunesty­ret når administra­sjonen har gjort sine vurderinge­r.

Hvis vi ikke tar inn over oss de behov som kommunen ser at vi har framover og stopper investerin­ger og utvikling av disse tjenestene, får innbyggern­e et dårligere tjenesteti­lbud og vi blir mindre attraktive for nye innbyggere. Det er opp til administra­sjonen og politikern­e å finne økonomi til nødvendige investerin­ger.

I de siste årene har kommunen i sine budsjetter satt av midler for å kunne gjøre slike investerin­gene. Dette er en jobb vi skal fortsette med. At det blir tøffe tak framover er vi alle klar over, men det er viktig å se helheten slik at innbyggere trives med å bo i kommunen vår i framtida og uten at vi kommer inn igjen på ROBEK.

Dessuten er det ikke holdbart at urenset avløpsvann går ut i Norsjø når det er kraftig regn.

Mette Haugholt

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway