Forfriskende Femundsmarka
Fjellfuruskogens skygge og overkommelig kaldt elvevann reddet årets sommertur i Femundsmarka.
Noen bare overkropper tok oss igjen på stien opp langs Røavassdraget mot turistforeningens selvbetjente hytte Røvollen. Vi andre tok aldri sjansen på å gi myggen fritt leide, selv om langvarig tørke tilsynelatende hadde redusert antallet insekter fra ytterst plagsomt til bare plagsomt.
Bade med storlom
Et par svette timer seinere var både kløende stikk i nakke og legger og verkende skuldre etter sekken glemt i en lindrende dukkert drøyt 700 meter over havet. Kvelden før hadde vi målt smått utrolige 18 grader i selve Femunden. Strømmen nedenfor hytta holdt nok et par tre grader mindre. Likevel drøyde vi det i det lengste med å overlate badevannet til villmarkens faste beboere. Sistemann opp fikk nesten selskap av en storlom, som uanfektet av hund og folk på land trålte oset etter kveldsmat.
På oss ble det en beskjeden forrett til joikakakene av de to ørretene som tok spinneren litt lenger opp i elva.
Vaffel innabords
Etter to overnattinger med så å si alle 25 køyer opptatt, tok vi oss grytidlig ned igjen til Roa og «Faemund II» via Femundshytta til Haugen gård. Herfra ventet en mil i lett stigning for det meste i fjellskog til foten av majestetiske Stor-Svuku og deretter til betjente Svukuriset turisthytte. Saerlig for de yngste barna gjorde det godt å redusere den alternative dagsetappen fra Røvollen med drøyt 4 kilometer og kunne legge inn båtpause med nystekte vafler og iskrem.
Lett sekk og tungnem rein
Siste etappe under en mil tilbake til utgangspunktet Elgå ble forsert lekende lett etter at det meste av bagasjen var sendt med varebilen til Svukurisets bestyrerinne.
Det vesle nasjonalparkmuseet åpnet etter frokost på fjellstua dagen derpå. Så startet hjemturen sørover i sakte fart for å unngå sammenstøt med all tamreinen som til dels nektet å la seg skremme bort fra grusveien. Fra baksetet lurte noen på om enkelte kanskje ventet på bussen?