De som setter pris på høye priser

Tidene har forandret seg. Før var forretningsfolk som tjente gode penger veldig grådige. Nå har folk fått så god råd at vi synes det er greit at det rasler og knitrer i kremmernes lommer.

La oss si at Hjalmar driver puben Hjallarhornet Brus og Jubel i Munkholmsvingen 23 b. Vannhullet går med mange millioner i overskudd. Hjalmar har skrudd opp prisene på både brus og eventuelle annet flytende som måtte finne veien over bardisken. Og så skriver avisa at nå gjør jammen Hjalmar det godt. Og det er jo bra. Men egentlig er det gjestene som må betale 98 kroner for en liten skvett som er heltene. For Hjalmar er jo den som kan sitte i en krok og knegge fornøyd over sin skummende forretning.

Vi er ikke like overbaerende med bensinstasjonsselskapene, som nå snart selger mer strøm enn både bensin og pølser. – Jammen er Esso flinke som får til et så bra overskudd, kan vi si. Og lenge leve NRK, som greier å få inn så mye penger.

På den andre siden skal jo også Hjalmar ha bensin. Stundom må han ut og hente øl. Så når vi betaler mer for en runde i baren, så skal jo dette også dekke for økte kostnader til bensin eller annet drivstoff. Strøm, til dømes. Til og med krakken vi sitter på koster jo litt penger. De som klager på 0,4-prisene burde bare visst hva en krakk koster. Og kaffen som pøses opp i glasset med Baileys er ofte hentet helt fra Brasil. Slikt koster.

Varden har denne sommeren presentert regnskapene til mange gode serveringssteder. Folk vil jo vite hva pengene de leg- ger igjen går til. Det gjelder dog ikke for superkremmer Hjalmar. Han eksisterer jo ikke, etter det jeg har hørt. Og hvis han gjør det, så er det godt kommet på, om man skal si det selv. Og det skal man jo.