Kamp for ekteskapet mellom mann og kvinne
«KrFs familiepolitiske talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, viet i helgen partiets kommunikasjonssjef med hennes lesbiske samboer.» Han var stolt og glad for å vie dem, står det å lese på Dagens nettsidemandag 6. august.
Som tidligere aktiv KrFer, nå PDK-er, tar jeg bladet fra munnen og forteller noen av mine erfaringer. Vi blir lett beskyldt i PDK for å nedsnakke KrF, og på stands blir vi spurt om hva som er forskjellen på KrF og PDK, og det er viktig at sannheter kommer frem. Som tidligere tillitsvalgt fikk jeg innsyn i saker jeg ikke ville fått kjennskap til som velger eller medlem.
Undertegnede sa på nytt ja til lederverv i KrF Sarpsborg etter en del år hvor jeg var inaktiv, og nettopp kampen for ekteskapet mellom én mann og én kvinne var utslagsgivende for ny aktivitet.
KrF var den naturlige kamparena, da de kjempet for denne saken med May-Helen Molvaer Grimstad i spissen. I Østfold engasjerte vi blant annet Øystein Åsen og Øivind Benestad som stod sterkt i front i denne kampen. Imidlertid etterlyste jeg, med flere, at sentralledelsen oppmuntret til å benytte disse to kapasitetene som virkelig hadde satt seg inn i saken.
Undertegnede trodde også, etter tidligere engasjement i KrF, at det ikke var greit dersom en gruppeleder i partiet inngikk partnerskap eller ekteskap med en av samme kjønn, men opplevde snart at dette var uproblematisk for partiet. At man også var med og feire den nye ekteskapsloven på Operataket var OK, selv om det var en kjernesak som var gått tapt for KrF.
Ekteskapet mellom mann og kvinne har vaert, og er, en viktig sak for svaert mange kristne, også for mange ikkekristne. Og jeg tror de fleste av KrFs kjernevelgere har trodd at KrF har kjempet for denne saken. Derfor var det en stor overraskelse for meg da jeg i 2008 fikk avslørt at KrF hadde vaert med på å bevilge millioner nettopp til organisasjoner som stod i bresjen for å innføre ny ekteskapslov, som LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile). Dette ble allerede gjort i 2002 og årene fremover mens KrF satt i regjering, og det ble bevilget som en klar positiv saerbehandling til de homofiles organisasjon.
Da jeg i et internt møte viste disse papirene for davaerende generalsekretaer, ble han meget forundret. Disse bevilgningene foregikk i det stille og skjulte og var ikke kjent for partiets medlemmer, og det var vel bare på grunn av en feiltagelse at jeg fikk innsyn i saken.
Etter at den nye ekteskapsloven ble innført, regnet jeg som aktiv KrF-er at partiet ville kjempe videre for at ekteskapsloven skulle konsekvensutredes og tas opp på nytt, noe som ble uttalt fra ledelsen, men fra ledelsens side var denne saken lagt fullstendig død ved neste valg i 2009.
Programmet ble kraftig innskjerpet i konservativ retning etter betydelig press fra grasrota ved siste landsmøte. Men mange av partiets sentrale personer tar ikke hensyn til programmet på dette område, men styrer partiet mer og mer i liberal retning.
Vi roper et varsko for den retning samfunnetnåblir styrt, og som KrF støtter opp om.
At en stortingspolitiker, som attpåtil er familiepolitisk talsmann for partiet, velger å vie et lesbisk par, viser bare hvor langt bort fra partiets fundament en nå er kommet i KrF. Og en kan undres hvor «styrt» og «villet» denne politikken er fra sentrale personer.
PDK er dannet som et klart alternativ på konservativ side. Vi roper et varsko for den retning samfunnet nå blir styrt, og som KrF støtter opp om. Vil du endre politikken i en annen retning, trenger vi din støtte og stemme slik at vi blir med og påvirker samfunnet i riktig retning.
Inger Marit Sverresen