Lokalkultur og tradisjon
Museumsdrift - Svar til Nanna Løkka
I kjølvannet av fokuset som har vaert i media på NIA sin bunadsutstilling: «Hvem er vakrest i landet her» på Heddal bygdetun vil jeg ta opp noen flere utfordringer etter at seniorforsker Nanna Løkka kommenterte kritikken, det trengs litt oppklaring her.
Løkka har flere gode poeng i innlegget sitt men alt i alt fremstår det som en forsvarstale for mangelfullt museumsarbeid. Man kan undres på hva slags agenda som ligger til grunn for dette. Det er nok ikke «bare» opprørte bunadstilvirkere som reagerer på denne utstillingen, da har noen fulgt dårlig med.
Den negative responsen på sommerens bunadsutstilling i Heddal er ikke et resultat av at bunadene er produsert i Thailand slik som Løkka hevder. Det er mye mer komplekst enn som så, og problemstillingen som kommer opp i forhold til hva et museum er, eller skal vaere, og hva som er en museumsfaglig utstilling er veldig interessante.
Løkka forsøker å få det til å fremstå som om jeg og mine meningsfeller ikke forstår at mye bunadsmateriale har blitt, og vil fortsette å bli produsert i utlandet. Det er selvfølgelig feil, man kan vaere så uenig man bare vil i at det skjer, men det er en realitet at det skjer og vi får gjort lite med det.
At hun plukker enkeltsitater ut av sammenhengen fra oss kritikerne, slik at hun kan trekke egne ønskede konklusjoner, det oppleves som litt hjelpeløst av en seniorforsker.
Jeg og flere med meg er heller ikke imot en utstilling av nyproduserte bunader eller bunadsdeler, det er til og med helt nødvendig noen ganger, det heter rekonstruksjon. Løkka skriver selv «nyproduserte bunader bør bevares og stilles ut, men i en annen kontekst», det var derfor vi reagerte i utgangspunktet, konteksten var feil.
Løkka hevder at jeg mener at masseproduserte bunader ikke kan stilles ut på museum, jeg mener at de ikke passet på et bygdemuseum, det er en vesentlig forskjell.
Som for å understreke poenget sitt og fremheve at vi kritikerne ikke er oppdatert og kritiserer på feil grunnlag, referer Løkka til: St. mld. nr. 49. Det forundrer meg at hun bruker en St. mld fra 20032004 når St. mld 19: Opplev Norge- unikt og naturlig fra 2016-17 er nyere og mer dekkende for den aktuelle problemstillingen. Jeg skal ikke plage leserne med mye av denne stortingsmeldingen men må nevne noe:
Hovedkapittel 4.2: Kultur som ressurs er interessant lesning, jeg har lyst til å nevne litt fra: 4.2.1 Kulturturisme som åpner med følgende tekst: FNs reiselivsorganisasjon UNWTO beskriver kulturturisme som «reiser som er motivert av kulturelle formål slik som studieturer, scenekunst, festivaler, kulturarrangementer, kulturattraksjoner og pilegrimsreiser». Kulturturisme handler også om å fordype seg i og nyte lokal livsstil, og det som utgjør lokalsamfunnenes identitet og saeregenheter.
Som en forlengelse av denne debatten og innholdet i St. mld 19 er det flere interessante spørsmål omkring kultur og tradisjoner som dukker opp. Videre i kap 4.2.1 står det: Kulturturister anslås å ha et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk og et høyere totalforbruk enn den øvrige turisten, verden over. Kulturturistene er karakterisert ved at de planlegger eller har gjennomført minst to av følgende aktiviteter:
▶ oppleve lokal historie og legender
▶ oppleve lokal kultur og levemåter
▶ oppleve tradisjoner og nasjonale fester
▶ besøke kunstutstillinger/ museer
▶ besøke historiske bygninger/steder
Jeg har lenge hatt vansker med å forstå tankegangen til NIA når det kommer til arbeidet med å ivareta folkekultur og tradisjoner, i verdensarvområdet vårt. Når en ser at det er «kulturturistene» som legger igjen mest penger også blir det enda mer merkelig at ikke disse blir mer prioritert. Slik det fremstår i dag bidrar NIA til en generell forflatning av tradisjoner og bygdekulturen vår.
Sikkert flåsete sagt, men det er slik det fremstår utad: så lenge ikke historiene er dynka i tungtvann eller handler om andre verdenskrig virker det som det er uinteressant. Det er på høy tid at NIA tar kulturen og tradisjonene våre på alvor.
Tor Dale Svendsen