Sjukt frisk innsats av Ingebrigtsen

Før var idrettsfolk noen friskuser, men nå er det sjukt, veldig mye av de driver med. Spesielt de beste er helt sjukt gode. For noen går det utover vettet i panna. Da er det sinnssjukt.

Det er nesten helt sjukt så sjukt som mye er blitt. Da Jakob Ingebrigtsen stormet i mål på 5000 meter, kunne eksperter slå fast at det var helt sjukt. Personlig mener jeg det var friskt gjort. Sinnssjukt, var det derimot noen som skrev på nettet.

Dette er nok et utslag av at idrettsutøvere blir stadig sjukere. Så når noen gjør det bra, så er de sjukt gode. Man kunne jo egentlig bare skrevet ut diagnosen, spesielt den som så mange lider av. Astma.

Vi blir overrasket hver gang en idrettsutøver er frisk som en fisk. De uten et eneste lyte av betydning pleier sjelden å gjøre det spesielt godt. De kan i beste fall trøste seg med at «at så lenge helsa er god, kan man ikke klage». Poenget og målet er jo å vaere så sjuk at man kan ta medisiner som gjør at en stakkar blir sjukt god i høydehopp og langbanesvømming. En sunn sjel i et sjukt legeme, altså.

Jeg tror nok vi har laert av svenskene. Der er det sjukt mye sjukdomsprat når de kommenterer eventuelle gode svenske idrettsprestasjoner. Jeg fulgte med på svensk tv da Ingebrigtsens herjet som verst i helga. Man må jo få med seg hvordan det høres ut når noen nordmenn for en gangs skyld gjør positive inntrykk på andre siden av Kjølen. Men svenskene har jo så mange andre gode programmer. Den norske varianten «På grensen til allsang» blekner sammenlignet med «Allsang på Skansen». Der de sjelden synger den gode sangen «Jag är inte sjuk, jag är bara svensk.» Spørsmålet er om den ble laget før eller etter at alt mulig ble sjukt bra.