Pågrepet, kidnappet og banket
I storavisen The Guardian er han beskrevet som en av sitt hjemlands viktigste journalister. Samtidig vet Idrak Abbasov (42) at han ikke kan vende tilbake.
NRK-journalisten Idrak Abbasov (42) vet hva det vil si å bli erklaert som fiende av et sittende regime.
Alle var ikke like heldige som meg. Én jeg kjente ble drept. Flere ble fengslet.
Idrak Abbasov, journalist
Idrak Abbasov (42) tar imot oss i NRK-huset på Borgeåsen i Porsgrunn. Det er en ny dag på jobb for familiefaren. NRK-journalisten har dekket en sak som omhandler brosikkerhet og smiler som vennligheten selv. Livsgleden hans finner naering gjennom det journalistiske arbeidet. Han stortrives i rollen som reporter og formidler – og ikke minst i møtet med mennesker.
Dessuten kjenner han seg ganske trygg, slik han opplever det. Men helt trygg kan han aldri vaere.
Mannen som ikke lot seg kue
– Det går fint med oss. Jeg er ikke paranoid, sier Abbasov til Varden vel vitende om at den ganske naere fortiden bød på en helt annen tilvaerelse enn den han opplever nå. Et raskt Google-søk på navnet Idrak Abbasov vitner om hvem han er og var i hans opp- rinnelige hjemland, Aserbajdsjan. Idrak
Abbasov var en journalist og menneskerettsforkjemper det statlige oljeselskapet og staten ikke kunne kue. For dette ble han banket opp og påført alvorlige skader gjentatte ganger.
Så seint som våren 2012 – omtrent en måned før den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen ble arrangert i den aserbajdsjanske hovedstaden Baku – ble Abbasov utsatt for rå vold mens han var ute på oppdrag. Voldsutgytelsen skjedde da Abbasov og hans bror forsøkte å dokumentere illegal rivning av hus i Bakus utkant. Politiet og statsansatte skal ha stått bak voldsutgytelsen, ifølge Amnesty International som viser til at flere hundre ansatte fra det statlige oljeselskapet SOCAR (State Oil Company of Azerbaijan) var engasjert i husrivingen. Hensikten skal ha vaert å legge til rette for oljefelt.
Hadde til slutt ikke noe valg
Idrak Abbasov ble fraktet bevisstløs til sykehus etter hendelsen. Det skjedde bare en måned etter at han var blitt tildelt den prestisjetunge journalistprisen «Index on Censorship’s 2012 Guardian award for journalism».
– I mitt hjemland kan det å fortelle sannheten som journalist koste deg livet. I land som Aserbajdsjan må vi journalister ta et aktivt valg; og vi velger retten til å fortelle det som er sant, uttalte Abbasov til prisens nettside.
To og et halvt år seinere måtte han flykte. Det skjedde etter at han gjennom sitt nettverk var blitt tipset om at han ikke hadde tid å miste dersom han skulle unngå å bli arrestert. Myndighetene var i ferd med stramme grepet. Idrak Abbasov så ingen grunn til å betvile at det var sant. Uten mer enn de sto og gikk i kastet Abbasov og hans familie seg inn i bilen de hadde og kjørte i retning grensen mot Georgia.
– Vi hadde ingenting. Absolutt ingen bagasje. Bortsett fra penger. Men korrupsjon er ikke bare «dumt». Jeg ga en «hundrelapp» til en grensevakt. Han ble veldig glad, og vi kom oss gjennom, forteller Abbasov med munterhet i blikket.
Så viskes smilet bort.
– Alle var ikke like heldige som meg. Én jeg kjente ble drept. Flere ble fengslet, forteller Abbasov. I Norge og Telemark fem år seinere baerer han fortsatt trygghetsalarm.
Ut i det ukjente
For Abbasov og familien gikk veien til Norge fra Georgia til Ukraina og etter hvert videre til Vilnius i Litauen. Den uredde journalistens nettverk knyttet til menneskerettsorganisasjoner bidro til at han og familien klarte å ta seg fra land til land. Men veien var ikke uten farer. I løpet av sytten dager i Georgia byttet familien leilighet fem ganger.
– Det var vanlig at man kunne bli kidnappet på initiativ fra aserbajdsjanske myndigheter. En kamerat av meg ble tatt på denne måten. Nå er han i fengsel, forteller Abbasov.
Selv var han medlem i Norsk PEN, som er en internasjonal litteraer forening og kampforening for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet.
– Gjennom dette medlemskapet ble jeg invitert til Norge som fribyforfatter. Vi kom hit og til Bø i 2015, opplyser NRKjournalisten.
Åpnet verdens øyne
Overfallet i Baku tre år tidligere gikk på ingen måte ubemerket hen. Organisasjonen Human Rights Watch beskrev saken som rystende for ytringsfrihetens kår i Aserbajdsjan. Mens Amnesty International fordømte at journalister som var i ferd med å avsløre menneskerettighetsbrudd, selv kom under angrep av statlige tjenestemenn – utsendt for å hindre at sannheten ble formidlet. Internasjonale medier som The Guardian, The Daily Telegraph, The Independent, Wall Street Journal, CBC News og BBC News rapporterte alle om bruddene på menneskerettighetene. Idrak Abbasov kommenterte selv situasjonen etter at han var blitt banket «sønder og sammen».
– Jeg kan ikke forestille meg hva de vil gjøre med oss etter Eurovision (Song Contest red.anm.) Det er ikke så mange av oss igjen, er han sitert på.
Fra storbyen til bygda
Da Idrak Abbasov kom til Telemark fortsatte han å skrive og arbeide for å hjelpe fengslede journalister og menneskerettsforkjemperne i hjemlandet han hadde måttet rømme fra.
– De trengte hjelp. Jeg hadde fortsatt jobb i et russisk nyhetsbyrå og fortsatte med å skrive til politiet, ja til «hele verden» om hva som skjer i Aserbajdsjan, forteller Abbasov.
Helt enkelt var det heller ikke å flytte fra millionbyen Baku til lille Bø i Telemark.
– Den første tiden var vanskelig. Men etter hvert fikk vi nettverk, og vi begynte å forstå at vi var trygge, forteller firebarnsfaren.
Ett av barna i familien er født etter ankomsten i Norge.
– Han er født i Skien og er en ekte nordmann, sier Abbasov mens smilet fyller ansiktet.
Veien inn i den lokale journalistikken gikk via Bø Blad og videre til NRK Telemark i mars i år. Abbasov har jobbet hardt for å laere seg det norske språket.
– Hvordan opplever du det å arbeide som journalist i Norge?
– Det er veldig få journalister på flukt som er like heldige som meg. Det startet med at jeg møtte Hilde Eika Nesje, som er redaktør i Bø Blad, under festivalen Bøker i Bø. Hun var der som programleder, mens jeg satt i panelet. Jeg hadde bare vaert noen måneder i Norge, men prøvde å snakke norsk. Redaktøren tilbød meg snart å skrive en spalte i lokalvisa, forteller Abbasov.
– Og du vet, jeg skrev på bokmål, hun oversatte til nynorsk. Men jeg valgte temaene selv og fikk mange, mange positive tilbakemeldinger, sier journalisten muntert i takknemlighet.
– Så var det at Lorentz Berg, som er redaksjonssjef i NRK Telemark, «fant» meg. Nå har jeg fått sjansen til å arbeide i NRK. Det er jeg veldig glad for.
Idrak Abbasov synes ikke det er vanskelig å finne temaer å ta opp i arbeidet som journalist i Telemark.
– Hver dag diskuterer vi hvilke temaer som vi mener er viktig å ta opp og som vi bør vie oppmerksomhet,
– Hender det at du møter på fordommer i jobben ettersom du kommer fra et annet land?
– Ja, noen ganger blir det sånn. En gang hadde jeg avtale med et intervjuobjekt. Jeg vil ikke si hvem det var, men det var en mann. Jeg presenterte meg og sa at jeg kom fra NRK. Han spurte om jeg var sjåføren, skratter Abbasov og fortsetter.
– De første gangene var det vanskelig å snakke med byråkrater. Og når jeg presenterer meg med et navn som Idrak Abassov fra NRK er det ikke alle som forstår det helt. Men jeg bryr meg ikke om dette. Jeg stiller heller spørsmål og prøver å snakke veldig sakte.
– Et barn på tre år kan forstå meg, legger han til, før smilet på nytt brer seg.
Vokste opp i Sovjet-tiden
Som barn av Aserbajdsjan har Idrak Abassov sett virkeligheten forandre seg mange ganger.
– Da jeg var liten, tenkte jeg at jeg var en ekte pioner. Virkeligheten var kommunismen og Sovjetunionen. Vi tenkte at vi var verdens sheriffer og på topp av alt. Men i ungdomsårene handlet det om nye regler. Om frihet. Så dreide samfunnet seg igjen og ble et diktatorisk regime. Selv vil jeg kalle meg en heldig mann. Selv om jeg vet at veiene tilbake er stengt for meg. Jeg kan ikke reise til hjemlandet mitt så lenge de har en sjef som Russland. Men jeg har fått en sjanse til å begynne alt på nytt. Flere har ikke fått den muligheten. Jeg er takknemlig for det jeg får oppleve, sier Abassov før trygghet igjen blir et tema.
– Norge har tatt imot meg slik en mor tar imot sitt barn. Så må jeg også bli som et ekte barn for moren. Og jeg må gi noe meningsfylt tilbake, sier Abassov.
Glad for mulighetene
NRK-journalisten er klar på hvor viktig det er at innvandrere – som han – laerer seg det norske språket.
– De som ikke laerer seg språket, lurer bare seg selv. På den måten blir de heller ikke aktive. Det er viktig å engasjere seg, hilse på naboene. En nordmann du ikke kjenner kan vaere vanskelig å komme innpå. Men når en nordmann kjenner deg godt, er han kanskje verdens beste venn og kamerat, sier Abassov og minner om alle mulighetene som finnes i det som er et fritt land.
– Jeg er veldig, veldig glad for mulighetene som barna mine får ved å leve her i Norge, forteller han.
Frihetsfølelsen gis en skarp dimensjon når Abassov forteller hvor mange ganger han som journalist og menneskerettsforkjemper ble utsatt for vold i sitt tidligere hjemland.
– Tør du anslå et tall?
– Jeg vet ikke. Husker ikke. Hundre kanskje? Eller mer? Jeg ble pågrepet. Jeg ble banket opp. Jeg ble kidnappet. I en periode var det også et stort press mot foreldrene mine, brødrene mine. Ja, også svigerfamilien min. Egentlig alle som var naer meg, forteller Abassov.
I dag er både moren og faren hans syke. Dette smerter Idrak Abassov. Samtidig vet han at han ikke kan vaere hos dem.
– Dette er veldig vanskelig for meg. Men jeg kan ikke reise tilbake. Selv om det smerter meg aldri så mye, forteller Abassov.
Så vender han tilbake.
– Det er masse hyggelige folk i Bø. Ja, Bø er et lite sted. Men stedet har alt. Det er Bø som er hjemme nå...