Brua kan bli den nye øy-saken
Striden om øya i elva har i 15 år delt byen i to. Nå er det den planlagte gang- og sykkelbrua over den samme elva som splitter. Et politisk flertall vil bruke 96 bypakkemillioner på et prosjekt som skal gi drøye to tusen mennesker en kortere vei fra øst til vest. Eller omvendt. Så langt har det ikke vaert vilje til å gå i dybden på alternativet: En koselig, liten ferje.
For elleve år siden ble det arrangert en stor demonstrasjon på Rådhusplassen i protest mot øya til Petter Øygarden, som de mente ville ødelegge sikten og vaere et fremmedelement i floden.
Få har påpekt at en bru vil hindre siktelinje og forkludre elva med ytterligere fremmedelementer. Foreløpig. Som regel dukker fakkeltogene opp omtrent i det gravemaskinene starter opp. Til nå har jeg registrert at kun driveren av Michel Seylmagers hus, Hege Skilbred, har påpekt den estetiske trusselen.
Det blir sagt mye fint og sunget sanger om Porsgrunnselva, men for det politiske flertallet handler det først og fremst om å forandre på den.
I 2013 ble det vedtatt å satse den lokale potten av
bypakkemidlene på brua. Prosjektet gikk foran blant annet kollektivfelt over Vallermyrene og tryggere forhold for gående og syklende på Herøya. 24 stemte mot en utredning. 25 stemte for å gå videre med planene.
Ijunii år ble det vedtatt å si ja til en detaljprosjektering. Rådmannen fikk ganske frie fullmakter. Det manglet åtte stemmer i bystyret på å skrinlegge planene og heller bruke pengene på noe mindre pompøst. Trafikksikring, for eksempel.
Når noen snakker om økt tilgjengelighet for syklister, har det en tendens til å bli et rungende ja. I debatten i bystyret ble det snakket om tilgjengelighet for syklister som besøker kulturhuset. Flere politikere påpekte da at det er snaut med sykkelparkering ved AElvespeilet i dag. Underforstått: For noen politikere er det prestisjen ved ei ny bru, ikke syklistenes ve og vel, som er drivkraften.
Derimot har kommunen brukt penger på å lage en parkeringsplass for biler, slik at de ansatte skal slippe å gå like langt til kulturhuset som det publikum må. Parkeringsplassen sto aldri på reguleringsplanen som ble vedtatt.
Varden har skrevet flere artikler om en mulighet for å etablere en ferjeforbindelse i stedet for en sykkelbru. Det ville blitt billigere, spesielt nå som ny teknologi åpner for å drive ferje uten mannskap.
For politikerne er det alltid en vanskelig øvelse å forsvare hvorfor det skal pumpes penger inn i nok et prosjekt som krever store beløp i vedlikehold – når de ikke greier å vedlikeholde de bruene og veiene de allerede har. Det murres også på bygdene. Senterpartiets Anne Kristine Grøtting
mener bypakkepengene har en tendens til å havne i sentrum. Også bygdefolk betaler bompenger, men så langt er det smått med både bussforbindelse og nye fjonge, sykkelstier utenfor det såkalte bybåndet. Mens folk i Langangen fortsatt forgjeves må vente på bussen, får folk på østsiden en snarvei over til Vestsida.
Hvis det blir noe av, da. For skeptikerne i bystyret har allerede mer enn antydet at prisen blir opp mot 200 millioner. Da kan det nok lønne seg for kommunen å la folk sykle noen hundre meter ekstra for å komme til kulturhuset. Inntil videre virker det som om politikerne er veldig lunkne til en ferje. Dette skjer samtidig som et stort mindretall i bystyret ikke vil svi av enda flere millioner på en bru der mye fortsatt er i det blå. Med andre ord to prosjekter uten den store tverrpolitiske begeistringen som muligens burde gjort seg gjeldende i en kommune med slagordet «Sammen om Porsgrunn». Det kan vaere grunn til å minne om at andre kommunale prestisjeprosjekter som kulturhuset og Rådhustrappa har sprukket. Mer «bru over trøblete farvann» (fritt oversatt!) kan det bli. Evnen til å bygge dyrere enn forutsatt er en kunst som ikke bare Statens vegvesen behersker, selv om det kan ha sett slik ut når ordfører Robin Kåss gyver løs på statsråder og veidirektører i saken om Lilleelva-krysset.